Fornyet kamp mot sykefravær
KS og NAV skal i eget prosjekt samarbeide om å få ned sykefraværet. Foto: Ida Slettevoll, KS.

Fornyet kamp mot sykefravær

15 års innsats har ikke ført frem. Én av ti arbeidstakere i kommunal sektor er borte fra jobben hver eneste dag. I vinter går KS og NAV sammen for å få ned et sykefravær som koster samfunnet milliarder årlig.

Denne kronikken sto på trykk i avisa Varden, 25. oktober 2016.

Rådmenn over hele landet mener at høyt sykefravær er den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere. Sånn kan vi ikke ha det.

Store kommuner som alle har et sykefravær over 10 prosent får nå et nytt tilbud. KS og Nav har invitert 27 store kommuner fra hele landet til å delta i prosjektet «Ned med sykefraværet – IA-ledelse 2.0». I disse dager sparkes prosjektet i gang med forankringsmøter i fylkene.

Mange berøres av sykefravær og omkostningene er store. Både for arbeidstaker selv, arbeidsgiver, og for staten. Høyt sykefravær tar mye av ledernes tid og rammer arbeidsmiljøet for kollegaene som er på jobb. Et høyt sykefravær svekker også sektorens omdømme som attraktiv arbeidsgiver.

Ikke minst står sykefraværet i veien for å levere og utvikle gode tjenester til innbyggerne, enten det er til barn i barnehagen eller skolen, til eldre på sykehjemmet eller andre tjenester som kommunene leverer hver dag.

Til tross for utallige tiltak, mange prosjekter og stor innsats i kommunene gjennom årene, øker dessverre fraværet i sektoren. Målet med dette prosjektet er å gi drahjelp til kommunenes eget arbeid med å redusere sykefraværet.

Bakteppet er avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) fra 2001. I den forplikter kommunene seg til å få ned sykefraværet med 20 prosent, til 6,7 prosent. Det har de ikke klart etter 15 års innsats. Tvert imot, sykefraværet har økt med hele 15 prosent i perioden.

Fraværet koster samfunnet 22 milliarder kroner årlig, vel halvparten i kommunal sektor. Kostnadene er en beregning av det samfunnsøkonomiske tapet ved at arbeid ikke blir utført.

Det nye tilbudet til KS og NAV retter seg spesielt mot barnehager og helse- og omsorgssektoren der sykefraværet er høyest. På disse områdene har det av flere årsaker vært spesielt vanskelig å få bukt med fraværet. Det høye fraværet skyldes hovedsak en høy kvinneandel og høy gjennomsnittsalder, og at det har vært en stor vekst i antall ansatte i helse- og omsorgssektoren og barnehager de siste 15 årene.

Hvorfor mener vi at vi vil lykkes denne gangen? Det er forsket mye på årsakene til sykefravær og hva som fremmer nærvær. Vi vet mye om hva som skal til. Men vi vet også at det ikke fins noen kjappe og enkle løsninger. Kunsten blir å finne gode koblinger mot det arbeidet som allerede gjøres for å skape ringvirkninger. Drahjelpen består blant annet av hjelp til å holde innsatsen mot sykefravær høyt på dagsordenen. Vi skal hjelpe kommunene med å styrke lederne i barnehagene og omsorgssektoren. Videre skal vi bidra med ny kunnskap, nye verktøy og nye møteplasser slik at effekten skal bli større. Forskere vil følge prosjektet for å dokumentere og videreformidle nyttig kunnskap.

Tilbudet om en forsterket innsats har i første runde gått til store kommuner med høyt sykefravær. Erfaringene fra de store kommunene vil også kunne bidra til en mer målrettet innsats for resten av kommunesektoren. Og verktøy og virkemidler som har blitt utviklet vil på sikt bli tilgjengelig for alle kommuner.

Hvorfor gjør vi dette nå? Vi har ikke noe valg. Fraværet koster – både i rene kroner for kommunene, men også for den enkelte arbeidstaker, det er dårlig for arbeidsmiljøet og ikke minst for brukerne av de kommunale tjenestene.

Fraværet i kommunesektoren bidrar til at vi ikke når det nasjonale målet i avtalen om et Inkluderende arbeidsliv. Andre deler av norsk arbeidsliv er på god vei, og det er flott at de har fått til en positiv utvikling.

Det har vi som mål for kommunene også.