En digital arbeidshverdag
Bruk av teknologi i tjenestene vil gjøre brukere mer selvhjulpne. Her ser vi en medisindispenser som programmeres av pasient eller hjemmetjenesten på forhånd og gir lys- og lydsignal når medisinene skal tas. Illustrasjonsfoto: Siv Dolmen

En digital arbeidshverdag

Automatisering og robotisering vil ta over rutineoppgaver. Hvordan vil teknologiske endringer påvirke sysselsettingen i Norge? Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, skriver om teknologi i tjenestene i en kronikk i Varden.

Kronikken sto på trykk i Varden lørdag 25. februar 2017. 

Nylig deltok jeg og andre representanter for arbeidslivets parter i et toppmøte der digitalisering var tema. Statsministeren ønsket å diskutere hvordan teknologien vil påvirke sysselsettingen i Norge framover. Dette er tema som vi er opptatt av i KS.
Vi vil bidra til at kommunal sektor er godt forberedt for å håndtere digitalisering og bruk av teknologi, blant annet gjennom utviklingen av ny digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner.

Men hva er egentlig digitalisering? Det dreier seg i stor grad om endring og fornyelse av tjenester, prosesser og arbeidsmåter ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Det åpner for muligheten til å automatisere enkelte rutinepregede arbeidsoppgaver. Noe som igjen leder til spørsmålet: I hvilken grad vil datamaskiner ta over arbeidsoppgaver som løses av mennesker i dag? Problemstillingen er ikke ny, men aktualiseres når digitalisering og bruk av teknologi i tjenesteytingen skyter fart.

La meg med en gang legge til at behovet for arbeidskraft totalt sett ikke vil reduseres innen offentlig sektor på grunn av de teknologiske endringene. Det vil fortsatt være behov for fagkompetanse i de ulike tjenesteområdene i sektoren. Flinke lærere gir gode resultater hos elevene, helsepersonell forventes å ha kompetanse, kvaliteten i barnevernet skal være høy og så videre. Det er allerede krevende å få tak i nok folk innenfor flere av tjenesteområdene. Teknologien må brukes til å utføre rutinepregede oppgaver slik at fagkompetansen hos de ansatte kan utnyttes bedre.

Bruk av velferdsteknologi øker kvaliteten og produktiviteten. Det gir også nye produkter, nye virksomheter i markedet og kan skape flere nye arbeidsplasser. En rekke faktorer vil avgjøre hvilke gevinster som kan realiseres fra ulik teknologi. Det gir både god livskvalitet og samfunnsøkonomi når velferdsteknologi bidrar til økt mestring, trygghet og kontroll over egen helsetilstand for innbyggerne.

Hvordan vil så teknologien påvirke forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver? Det er arbeidsgiver som har ansvar for kvaliteten på tjenestene og for å definere hvilken kompetanse som trengs for å løse oppgavene. Digitalisering krever nye ferdigheter og det er åpenbart at kompetanse blir en nøkkelfaktor fremover.

Om lag 70 prosent av kommunens budsjetter er lønns- og pensjonskostnader. Det er et arbeidsgiveransvar å sørge for tilstrekkelig og relevant kompetanse. Ansatte har også selv et ansvar for fortløpende å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter for å løse oppgavene mest mulig hensiktsmessig. Derfor må både arbeidsgivere og ansatte ta ansvar for å skape et lærings- og omstillingsklima. Kompetanse og omstillingsevne blir om mulig enda viktigere for å dreie organisasjoner og arbeidskraften i takt med nye muligheter og utfordringer.

Digitalisering gjør det mulig å løse samfunnsutfordringer på nye måter. Derfor er det et kraftfullt virkemiddel for å øke kvaliteten og produktiviteten i kommunal sektor og legge til rette for økt verdiskaping.

For KS er det viktig å løfte fram den offensive og utviklingsorienterte siden ved kommunal sektor. Vi skal være en viktig utviklingspartner for våre medlemmer. Det betyr blant annet å satse på omstillingsevne, organisasjonsutvikling, ledelse, kulturbygging og satsing på kompetanse for å oppnå effekter av digitalisering og bruk av teknologi.

I oppsummeringen fra toppmøtet om digitalisering, som jeg nevnte innledningsvis, konkluderte statsministeren med at det viktigste framover er kompetanse, kompetanse, kompetanse!