Drahjelp med søpla
Kommentar av Åse Erdal, daglig leder for KS Europakontor i Brussel Foto: Gerardo Poblete, KS

Drahjelp med søpla

Vår hjemlige avfallspolitikk må tilpasses de europeiske klima- og miljøkravene. Daglig leder for KS Europakontor i Brussel, Åse Erdal, skriver om dette i en kommentar i Nationen.

Denne kommentaren sto på trykk i Nationen 28. februar 2017.

For en måned siden behandlet miljøkomiteen i Europaparlamentet forslaget til ny avfallspolitikk. Det er ambisiøse mål som stakes ut og Norge dras med.

Komiteen støttet innstillingen fra saksordfører Simona Bonafè om å heve Kommisjonens høye miljømål enda et hakk. Det ser nå ut til at 70 prosent av avfallet fra boliger og annet avfall som ligner på dette, fra blant annet kontorer og skoler, skal materialgjenvinnes. Parlamentet foreslår også at bioavfall, tekstiler og treverk skal innsamles separat.

Vår hjemlige avfallspolitikk må tilpasses de europeiske klima- og miljøkravene. Norge må ta krafttak for økt gjenvinning, ombruk og avfallsforebygging. Her får alle som har en finger i søpla en jobb å gjøre.

Det er en gyllen anledning til å forbedre og effektivisere avfallspolitikken – slik at ikke avfall kommer på avveie og plast havner i hvalens buk, eller andre steder det ikke bør være.

De siste 12 årene har ansvaret for å hente avfall fra boliger og forbruksavfall fra næringsliv her til lands vært delt. Kommunene har ansvaret for avfallet fra hjemmene til deg og meg. Husholdningsavfall kalles dette. Avfall fra kontorer, skoler, barnehager, butikker, frisørsalonger og andre arbeidsplasser, ligner veldig på den hjemmelagde søpla, men det hentes av andre biler – og kjøres til andre steder.

Resultatet er at fedrelandet har flere sett med kostnadskrevende infrastrukturer for avfall av samme type og i de samme områdene. Lett å forstå ulike sorteringssystemer blir det heller ikke.

Regjeringen har varslet en stortingsmelding om avfallspolitikken før sommeren. Her ventes forslag for å tilpasse avfallspolitikken til de økte europeiske miljø- og klimakravene. Da bør definisjonene av avfallstypene også justeres. Både økonomi og miljø tilsier at alt avfall fra boliger og næring, som er av samme art, samles inn og håndteres av ett sett infrastruktur og under ett samlet ansvar, og med samme krav til håndtering.

Hvis alt søppel fra husholdninger og næringsliv, som er av samme slag, blir tatt hånd om av én ansvarlig, er det også lettere å få til helhetlige løsninger som er viktige for samfunnet. Avfallssug som erstatter søppelspann og medfølgende lukt og skadedyr er ett eksempel. Bruk av matavfall som drivstoff til bussene, er et annet. Lettere å forstå sorteringsordningene vil det også kunne bli og dermed lettere å sortere.

Regjering og Storting bør benytte anledningen til å strømlinjeforme søppeldefinisjonene. Landet vårt er langstrakte og tynt befolket, men overalt blir det avfall. Det mest effektive er derfor å samle ansvaret for å hente inn og håndtere alt avfall fra boliger og det avfallet som ligner på dette, fra kontorer, skoler, barnehager og andre arbeidsplasser.

Før var avfall et sanitært problem. Nå er søpla blitt ressurs. Penger tjenes på gjenbruk og videreforedling av materialer. Alle krefter må settes inn på å håndtere ressursene best mulig. Private aktører har sin naturlige plass i næringen. KS mener på ingen måte at kommunene bør ha ansvaret for alt avfall; heller ikke at det skal være kommunalt ansatte som kjører søppelbilene.

Men ansvaret må organiseres på bærekraftig måte. Miljøkomiteen i EU-Parlamentet peker ut retningen for «municipal waste». Det omfatter avfall fra husholdninger og avfall som ligner, men kommer fra kontorer, skoler, barnehager, butikker, frisørsalonger, kafeer, restauranter og andre steder der folk ferdes.

Folk er folk – yoghurtbegeret de kaster hjemme er ikke forskjellig fra det de kaster på jobb. Ikke ispinnen heller.

Åse Erdal

Åse Erdal

Daglig leder - KS Europakontor Brussel, EU/EØS