Blir implementeringen av pakkeforløpene vellykket?
Hva vil dette innebære for tjenestene til barn og unge i kommunen? Har vi det nødvendige på plass for å imøtekomme kravene som ligger i «pakkeforløpet»? spør Kari Skullerud Ugland. Foto: Shutterstock

Blir implementeringen av pakkeforløpene vellykket?

– Hvordan blir det med pakkeforløpene fra 1. januar 2019? Postens fem viktige tips for julepakkene kan gi oss gode påminnelser for en vellykket implementering.

Innlegget er skrevet av Kari Skullerud Ugland, sykepleier og helsesøster og prosjektleder i KS og sto på trykk i Dagens Medisin 19.12.2018. 

DU HAR KANSKJE hørt førjulssamtalen mellom de to grisene: «Tror du på et liv etter jul?». Det er definitivt slik for oss som jobber med barn og unges psykiske helse og rus. Etter jul, og fra 1. januar 2019, implementeres nemlig Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge.

Mange spørsmål, utfordringer, dilemmaer og hypoteser har den senere tid versert for oss som er i tett dialog med kommunene. Hva vil dette innebære for tjenestene til barn og unge i kommunen? Har vi det nødvendige på plass for å imøtekomme kravene som ligger i «pakkeforløpet»? Vil det bety endring for samarbeidet vi allerede har etablert gjennom gode samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten? Kan vi fortsette å tro på at vi allerede gjør en god jobb for barn og unge i kommunen, i deres hverdagsliv i barnehage og skole?

BEDRE BEHANDLING? La meg tydeliggjøre med en gang at barnet eller ungdommen (pasienten) ikke er «pakken». Det er utredning og behandling som er «pakken», og som har målsetting om å gi flere, mer likeverdige tilbud. Målet med pakkeforløpet er å gi mindre variasjon i ventetider, utredning og behandling.

Intensjonen og målet er vel og bra, men hvordan blir dette i praksis – og vil vi med dette sikre et bedre behandlingstilbud til de som trenger det mest?

PAKKETIPS. La oss videre se hvordan Postens fem nyttige tips for julepakkene kan overføres og gi oss nyttige påminnelser.

  1. «Bruk Postens sporingsapp – denne kan gi deg full kontroll over alle sendinger som er på vei til deg».

Forløpskoordinator er stikkordet i denne sammenheng. Det anbefales å etablere en forløpskoordinator både i kommunen og en i spesialisthelsetjenesten (ved samtidige tjenester).

Ansvar og oppgaver for forløpskoordinator i spesialisthelsetjenesten: Være tilgjengelig for pasient og/eller foreldre samt involverte instanser, inntil pasienten har fått tildelt egen behandler i spesialisthelsetjenesten, eventuelt kontaktlege/-psykolog:

  • Koordinere hele forløpet, inkludert avbrudd,
  • ha et overordnet ansvar for at forløpstider følges og at målepunkter blir kodet,
  • informere, veilede og gi råd om pakkeforløp,
  • ved behov; koordinere avtaler og samarbeidsmøter, og
  • samarbeide med forløpskoordinator i kommunen.

Oppgaver for forløpskoordinator i kommunen:

  • Informere, veilede og gi råd til pasient og/eller foreldre om pakkeforløp for psykisk helse og rus,
  • samarbeide med forløpskoordinator i spesialisthelsetjenesten,
  • sikre helhetlig oppfølging med utgangspunkt i pasient/brukers mål, ressurser og behov,
  • sikre god samhandling mellom aktørene i helsetjenesten samt andre relevante tjenesteytere,
  • sikre samordning av tjenestetilbudet,
  • initiere, innkalle og eventuelt lede møter knyttet til koordinering og eventuell individuell plan.
  • følge opp, evaluere og oppdatere individuell plan,
  • forberede og koordinere aktuelle tiltak/tilbud i kommunen i god tid før utskriving, mellom planlagte opphold og under poliklinisk behandling.

Hvordan blir dette for barn og unge samt deres foreldre? Forutsigbarhet, kontinuitet og informasjon er en viktig del av dette, og å være i dialog og prosess med den det gjelder, vil også være av stor betydning: Husker du timen din på fredag? Hva skjedde sist uke, da ingen av oss fikk tak i deg?

For de barn og unge som strever med psykisk helse og/eller rusutfordringer vil det være av stor betydning å ha en kontakt som gir trygghet, forutsigbarhet og tillitt. En voksen som kan hjelpe deg til å se fremover, ha tro på endring og gi håp og mot i perioder som utfordrer mere enn hva man kan klare alene. Disse oppgavene er ikke presisert for forløpskoordinator, men jeg tror det vil være av stor betydning for «å få pakken frem», og utredning og eventuell behandling gjennomført.

2) «Bruk riktig adresse!»

Det er henviser i pakkeforløpet som skal kjenne riktig adresse. Henviser kan være fastlege, psykolog eller barnevernstjenesten. Barn og/eller foreldre skal informeres om rett til å velge behandlingssted (helsenorge.no): «I dialog med barnet og/eller foreldre skal henvisende instans ta utgangspunkt i barnets og/eller foreldres beskrivelse av situasjonen».

Dette er en viktig rettighet, men kan også by på utfordringer da henvisende instans kjenner bedre til hvilke muligheter som finnes – og at det er av stor betydning å beskrive et symptomtrykk og en helsetilstand som gir rett til helsehjelp. «Barnets helhetlige livssituasjon skal vurderes. Barn bør henvises på grunnlag av forhold ved og rundt barnet som kan medføre en risiko for å utvikle en psykisk lidelse, ikke bare symptomer hos barnet».

Det kan være nyttig i forkant å få veiledning fra spesialisthelsetjenesten for å diskutere grunnlaget for en henvisning. Beskrivelsen av barnets (livs-)situasjon med mulige risikofaktorer kan by på utfordringer for henvisende instans, og det oppfordres videre til at barn og/eller foreldre bør få tilbud om kopi av henvisningen.

3) «Pakk skikkelig i en god eske!»
Hvordan blir det for barn og unge, og deres foreldre i et pakkeforløp? Det er allerede beskrevet hvilken betydning en god relasjon til forløpskoordinator kan ha. Forutsigbarhet med hensyn til et ønsket utredning- og behandlingstilbud blir tydeligere og vil medføre trygghet for både barn og foreldre. «Pakkeforløpet starter i kommunen/hos fastlege, men registreres og måles først når spesialisthelsetjenesten mottar henvisningen».

Hva om barnet/ungdommen ikke har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten? «Hvis pasienten ved vurdering ikke får innvilget rett til helsehjelp, skal pakkeforløpet avsluttes». Det kan være vanskelig for et barn/ungdom og deres foreldre og se at deres behov ikke gir en ønsket rett til helsehjelp. Det blir viktig å innlede gode samarbeidsrutiner mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, og at det tidlig blir avklart hvilken annen type hjelp som kan tilbys. Barnet/ungdommen og deres foreldre skal oppleve at deres behov for hjelp blir tatt på alvor, og at en ønsket forutsigbarhet for dette blir ivaretatt med eller uten et pakkeforløp.

Mange kommuner og spesialisthelsetjenester har allerede gode rutiner for samarbeid, og blant annet i Oslo ser vi gode eksempler gjennom at vurdering om rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten skal gjøres ute i bydelene. Alle gode rutiner for samarbeid som er lagt bør bygges på og styrkes. «Pakkeforløpet» bør ikke erstatte eller ødelegge for allerede gode samarbeidsrutiner. Noen kommuner er bekymret for at det må opprettes noe helt nytt.

Lange avstander med lite muligheter for kollektiv transport, vil utfordre innpakningen av pakken. Det nevnes i forordet til «Nasjonal plan for implementering av pakkeforløp for psykisk helse og rus»: Folk lever sine liv på små og store steder, men skal ha likeverdige tilbud. Pakkeforløpet for psykisk helse og rus skal bidra til å løse noen av dagens utfordringer, blant annet når det gjelder variasjon i ventetider, utredning og behandling.

Om målsettingen skulle være å gi et mere likeverdig tilbud og utjevne forskjeller er det ikke gitt ressurser til å etablere flere BUP-er for at barn og unge ikke skal ha en dagsreise for å motta hjelp i spesialisthelsetjenesten.

4) «Send juleposten før 16. desember!»
I pakkeforløpet er koding og rapportering knyttet til tidsintervaller – en stor og viktig endring for spesialisthelsetjenesten. Igjen: Dette vil skape trygghet og forutsigbarhet for den hjelpetrengende, men kan også medføre unødig press og stress for behandlere. Det kan gi kvalitetsmessig dårligere utredning og behandling om fokuset blir på tidsfrister for «levering».

5) «Hent pakkene dine!»
«Forløpene skal legge til rette for gode individuelle behandlingsforløp gjennom bedre samhandling mellom sektorene, klare ansvarsforhold og gode overganger».

Gode intensjoner og målsettinger, og det viktigste vi bør erfare, er at tilbudet blir tatt imot, og at det gis hjelp for en bedre psykisk helse i hverdagen for barnet/ungdommen og deres foreldre. Det vil være av stor betydning for gjennomføring at barnet/ungdommen opplever seg sett og hørt, motivert og støttet til å motta den ønskede utredning og eventuelle behandling.

Det er sagt mye om brukermedvirkning og tilpasset informasjonsmateriell vedrørende pakkeforløpet, men det vil også være avgjørende om pakkene blir hentet og hjelpen mottatt.

Med ønske om et godt implementeringsår 2019, for bedre samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.