E-helse for lavt prioritert i årets statsbudsjett
Nye digitale løsninger vil være avgjørende for å sikre fremtidig bærekraft. KS er skuffet over at noen av de viktigste nasjonale satsingene innenfor e-helse ikke er sikret nødvendige midler. Foto: Direktoratet for e-helse.

E-helse for lavt prioritert i årets statsbudsjett

Helse utgjør en vesentlig del av kommuneøkonomien og står overfor store omstillinger i årene fremover. Da er det uheldig at noen av de viktigste nasjonale satsingene innenfor e-helse ikke er sikret nødvendige midler.

Det er digitale prosjekter innen legemiddelområdet, arbeidet med felles digital grunnmur for helsetjenesten, og arbeid med å få på plass helhetlig samhandling og felles journalløsning som ikke er sikret tilstrekkelige midler i budsjettet.  Samlet mangler 80-100 millioner for å opprettholde planlagt fremdrift. Det kan innebære at påbegynt arbeidet mister legitimitet og oppslutning i kommunal sektor.

-Det er nedlagt et omfattende arbeid, sektoren står samlet og motivasjonen for fortsatt innsats er stor. At fremdriften og gjennomføringskraften nå svekkes er kritisk, sier direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS Kristin Weidemann Wieland.

Mindre til samhandling og felles journal
Særlig uheldig er det at bevilgning på 50 millioner i 2018 til utvikling av løsning for helhetlig samhandling og felles kommunal journal ikke er videreført i årets budsjett.

-Dagens digitale løsninger i helsetjenesten ivaretar ikke samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste på en god nok måte, heller ikke samhandling med innbygger og andre tjenesteområder i offentlig sektor. Heller ikke journalløsningene i kommunal sektor er gode nok i møte med fremtidens behov. Tungvinte, mangelfulle og begrensende arbeidsverktøy gir dobbeltarbeid og lavere utnyttelse av kompetanse og kapasitet. Det gir også redusert kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidet med å sikre er mer helhetlig samhandling og felles kommunal journal må forsterkes, mener Wieland.

Mindre til utviklingsarbeid
E-helsedirektoratets rammer skal dekke drift- og forvaltning av nasjonale fellesløsninger. Nasjonale løsninger som eResept, HelseNorge og kjernejournal blir stadig mer populære, og med økt bruk av tjenestene stiger kostnadene til drift- og forvaltning. Sammen med ATB-reformen og at bevilgningen til Nasjonal helhetlig samhandling og felles kommunal journal ikke er videreført, innebærer budsjettforslaget at rammene til utviklingsarbeid totalt sett er redusert. - Uten tilstrekkelig tilføring av friske midler reduseres handlingsrom for videreutvikling av tjenestene, og muligheten til å utvikle nødvendige løsninger som kommer innbyggerne og hele helsetjenesten til gode, sier Weidemann Wieland.

Budsjettet representerer tidenes satsing på digitalisering (1,7 milliarder kr), og midler til Helseplattformen i midt-Norge er et lyspunkt, men det er for få tiltak som bygger opp under kommunal sektor. Det er særlig tre strategiske områder KS mener det er helt avgjørende at aktiviteten videreføres og styrkes gjennom 2019. Disse tre er:

  • Å sikre fremdriften i arbeidet med Én innbygger – én journal, herunder løsning for helhetlig nasjonal samhandling og felles kommunal journal. Her mangler det minst 30 millioner for å fullføre forprosjekt i 2019 ihht. plan. Midler til forprosjekt trengs uavhengig av hvilket konsept en velger å gå videre med. Redusert fremdrift vil også være svært uheldig for nødvendig nasjonalt samspill med Helseplattformen.
  • Å videreføre arbeidet innen legemiddelområdet herunder Pasientens legemiddelliste, samt innføring av eResept og Kjernejournal i kommunesektoren. Dette er viktige prosjekter for en samlet helsetjeneste.  Med rammene i budsjettforslaget er det varslet redusert fremdrift i høyt prioriterte tiltak.
  • Å videreføre arbeidet med felles digital grunnmur for blant annet å bidra til styrket samhandling og pasientsikkerhet.

MF-prosjektet styrkes
Prosjektene «Modernisert folkeregister Helse» og «Velferdsteknologi programmet» er av stor betydning for kommunene. Derfor er det positivt at det foreslås hhv en styrking på 60 mill kr og en videreføring på 18,3 mill kr. «Helseanalyseplattformen» er også et viktig prosjekt – men aktiviteten er ikke den høyest prioriterte sett fra kommunenes side.

KomUT får mindre
KomUT (Kommunal utbredelse) er et kompetansenettverk under Norsk Helsenett som skal støtte opp under kommunenes behov knyttet til elektronisk samhandling og nye IKT-tiltak i kommunehelsetjenesten. Nettverket bidrar blant annet ved innføring av nye løsninger som berører kommunesektoren. Det foreslås en reduksjon på ca 10 mill kr, noe som innebærer en halvering av dagens nivå. Konsekvensen kan bli at hele nettverket må legges ned, da en ikke vil ha tilstrekkelig med midler til frikjøp av kommunale ressurser. Disse ressursene bidrar blant annet til utbredelse av meldingstjenester for samhandling med sykehusene, og felleskommunale løsninger, som for eksempel DigiHelse.