Landsstyret: Statsbudsjettet 2018; kommuneopplegg og konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner
Landsstyrets uttalelse om statsbudsjettets konsekvenser for kommuneopplegget i 2018. KS' ledelse (f.v) Mette Gundersen, Gunn Marit Helgesen, Bjørn Arild Gram. Foto: KS

Landsstyret: Statsbudsjettet 2018; kommuneopplegg og konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner

Landsstyret i KS har på sitt møte 2. nov 2017 kommet med en uttalelse om statsbudsjettets konsekvenser for kommuneopplegget i 2018.

Landsstyret viser til at kommuneopplegget for 2018 er i overensstemmelse med signalene om inntektsvekst som ble lovet i kommuneproposisjonen tidligere i år. Veksten i frie inntekter ligger imidlertid helt nederst i det angitte intervallet for inntektsvekst.

Landsstyret mener at kommuneopplegget samlet sett i makro gir grunnlag for gode velferdstjenester og god samfunnsutvikling også i 2018. Landsstyret vil peke på at kommuneopplegget stiller flere kommuner og fylkeskommuner overfor store utfordringer, da de vil ha realnedgang i de frie inntektene, fordi inntektsveksten ikke holder tritt med kostnadsutviklingen.

Det er ikke lagt andre føringer på veksten i frie inntekter enn det som ble varslet i kommuneproposisjonen, og når føringer på deler av inntektsveksten først benyttes, er Landsstyret positiv til at det gis rom for betydelig lokal fleksibilitet i hvordan formålene bak de ønskede satsingene skal nås. Men Landsstyret vil samtidig fremheve at det er andre elementer i kommuneopplegget som begrenser handlefriheten i kommunene.

Landsstyret mener at det er behov for en samlet gjennomgang av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Også i år legges det opp til at ordningen svekkes ved at innslagspunktet heves med 50 000 kroner utover lønns- og prisvekst. Dette gir kommunene en merkostnad på om lag 0,3 mrd. kroner. Denne gradvise uthulingen av toppfinansieringsordningen fra år til år er uheldig.

Landsstyret mener at bemanningsnorm i barnehagene er en sterk inngripen i det lokale selvstyret. Dersom det likevel blir innført en slik bemanningsnorm, krever Landsstyret  at dette fullfinansieres. I følge KS sine beregninger er satsingen underfinansiert med 100 mill. kroner i 2018 og differansen vil øke til 1 mrd. kroner i 2021. Landsstyret krever at dette må rettes opp i 2018-budsjettet og at det må gis bindende statlige løfter om reell fullfinansiering i kommende budsjetter ut fra disse beregningene, dersom bindende bemannings- og pedagognormer skal innføres som foreslått.

Landsstyret vil peke på at konsekvensene av avlasterdommen vil gi kommunene betydelige merkostnader. Dette kommer ikke som noen direkte konsekvens av kommuneopplegget, men både staten og kommunene bør ha felles interesse i at konsekvensene av avlasterdommen ikke går ut over det kommunale tjenestetilbudet.

Landsstyret viser til regjeringens forslag om å fjerne adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner samt forslaget om endringer i kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonslinjer i kraftanlegg. Landsstyret er enig i at det er viktig å få klarere rammer for taksering av verk og bruk som sikrer større grad av likebehandling og forutsigbarhet for næringslivet på tvers av kommunegrenser. Landsstyret mener imidlertid at forslaget slik det nå ligger har så store virkninger både for kommunenes økonomi og for det lokalpolitiske handlingsrommet, at det bør nedsettes et bredt sammensatt lovutvalg hvor også kommunesektoren er representert før så vesentlige endringsforslag blir fremlagt for Stortinget. Dette ble også foreslått av KS og av flere andre høringsinstanser under høringen i 2015.

Eiendomsskatt er et sterkt omstridt politisk virkemiddel, nasjonalt så vel som lokalt. Landsstyret tar ikke stilling til om virkemiddelet bør brukes, men ønsker å forsvare kommunestyrenes mulighet til selv å avveie politiske belastninger ved eiendomsskatt, mot fordeler av å kunne gi et bedre tjenestetilbud til sine innbyggere.  En innsnevring av handlingsrommet for dette, ved å redusere øvre grense for satsøkning fra et år til neste fra 2 promille til 1 promille inkludert første år med utskrevet eiendomsskatt, er derfor negativt for kommunesektoren.

Landsstyret viser til at Stortinget har understreket at fylkeskommunene skal fylle rollen som regional samfunnsutvikler. Landsstyret er kritisk til forslaget om å redusere de regionale utviklingsmidlene med 30 prosent, og vil påpeke at dette svekker fylkeskommunenes mulighet til å følge opp denne målsetningen. Det er også behov for å styrke fylkeskommunenes rammer for å kunne redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet og møte kostnadsveksten i kollektivtransporten. Landsstyret viser til tidligere forslag fra KS om å etablere et tiårig ettersleps- og vedlikeholdsprogram for fylkesvegnettet, med statlig medfinansiering.

Landsstyret vil også påpeke behovet for å øke tilskuddet til utbygging av bredbånd i geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for investeringer. 

Landsstyret er bekymret over forslaget om å kutte midlene til kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med flom- og skredforebygging med 110 mill. kroner. Med tanke på klimaendringer og de mange værhendelsene vi har hatt i Norge de senere årene, mener Landsstyret at vi tvert imot trenger en opptrapping i flom- og skredforebyggingen. 

Helge Eide

Helge Eide

Områdedirektør Interessepolitikk