Regjeringen foreslår betydelige innstramminger i eiendomsskatten
Regjeringen foreslår en rekke endringer i eiendomsskatten i sitt forslag til statsbudsjett. Foto: Scanstock

Regjeringen foreslår betydelige innstramminger i eiendomsskatten

Regjeringen foreslår en rekke endringer i eiendomsskatten i sitt forslag til statsbudsjett for 2018. Se oversikten her.

Verk og bruk
Regjeringen foreslår å fjerne adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner, med unntak for vindkraftverk og de delene av petroleumsanlegg for olje og gass som omfattes av petroleumsskatteloven.

Teknisk gjøres dette ved at eiendomskategorien «verk og bruk» fjernes fra eiendomsskatteloven, og at særreglene for verk og bruk videreføres kun for vannkraftverk, samt «vindkraftverk og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum». Alle andre typer anlegg som i dag er verk og bruk, vil etter forslaget være alminnelig næringseiendom. De skal verdsettes etter sin leieverdi, som annen næringseiendom, men substansverdi skal kunne benyttes dersom det ikke er mulig å fastsette en markedsmessig leieverdi.

Definisjonen av produksjonsinstallasjoner er trukket vidt i proposisjonen, og innebærer at etter forslaget vil bare de bygningsmessige skallene i industrianlegg og infrastrukturanlegg være gjenstand for eiendomsskatt.

Forslaget innebærer at alle infrastrukturanlegg (kraftnett, telenett, bredbåndsnett, fjernvarmenett osv) i all hovedsak fritas for eiendomsskatt, og at størsteparten av skattegrunnlaget i industrielle anlegg vil bli borte. Forslaget får dermed store konsekvenser for svært mange kommuner, og vil i særlig grad ramme industrikommunene. Også ilandføringskommunene vil få til dels store inntektstap, ettersom deler av anleggene ikke er omfattet av petroleumsskatteloven.

I proposisjonen anslås kommunenes inntektstap til ca 800 millioner kroner. Anslaget er usikkert. Det bygger ikke på nærmere undersøkelser eller beregninger, slik at inntektstapet kan bli større.

Det er foreslått overgangsregler som skal gi en trinnvis reduksjon i skatteinntektene over 5 år fra 2019.

KS anser at forslaget har så store virkninger både for kommunenes økonomi og for det lokalpolitiske handlingsrommet, at det ikke bør gjennomføres utelukkende på grunnlag av en utredning i Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. Det bør nedsettes et bredt sammensatt lovutvalg hvor også kommunesektoren er representert, før så vesentlige endringsforslag fremlegges for Stortinget. Dette ble foreslått av KS og av flere andre høringsinstanser under høringen i 2015, men er ikke berørt i proposisjonen.

Behovet for et grundigere lovforarbeid illustreres særlig av at Regjeringen ikke har utredet alternativer til å fjerne så betydelige deler av skattegrunnlaget. F eks burde bruk av bunnfradrag, av sjablongbasert verdsettelse og av alternativer til en ren substansverdimetode ha vært utredet nærmere. Uttalelsen i proposisjonen om at det har vist seg for vanskelig, blir for lettvint.

Skattesatser
Regjeringen foreslår endringer når det gjelder bruk av skattesatser. Det foreslås at skattesatsen skal være en promille det første året en kommune skriver ut eiendomsskatt (mot to i dag), og at skattesatsen som hovedregel bare kan økes med en promille fra år til år (mot to i dag).

Forslaget innebærer en innsnevring av kommunenes økonomiske handlingsrom.

Produksjonslinjer tilknyttet kraftanlegg
Regjeringen foreslår endringer i kommunenes adgang til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonslinjer i kraftanlegg.

Lovforslaget kan oppsummeres i 2 punkter:

  1. Skattyters produksjonslinjer skal inngå som en del av kraftanlegget ved takseringen.
  2. Fremtidige kostnader til utskiftning av øvrige driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen skal komme til fradrag ved verdsettelsen av kraftanlegget.

Departementet antar på usikkert grunnlag at lovendringene vil gi en samlet reduksjon i kommunenes inntekter på ca MNOK 50 pr år.

Endringene i eiendomsskatteloven foreslås trådt i kraft fra og med eiendomsskatteåret 2019.  Endringene for kommunene vil følgelig først få virkning fra og med 2019.

KS har i høringsuttalelse 15. juli 2017 stilt seg negativ til forslaget fordi det vil gi inntektstap for kommunene, og vanskelig praktikable regler. Dersom regjeringens øvrige forslag til endringer i skattereglene verk og bruk blir vedtatt, vil forslaget om produksjonslinjer bare få betydning for verdsettelsen av vannkraftverkene, idet kraftlinjer for øvrig ikke vil være skattepliktige.

Innsyns-, klage og søksmålsrett for kommunene i skattesaker om verdsetting av kraftanlegg
Ved behandlingen av den nye skatteforvaltningsloven, fattet Stortinget et anmodningsvedtak der de ba regjeringen om å komme med forslag om innsynsrett og klageadgang for kommunene ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg.

KS støttet anmodningsvedtaket og ba regjeringen vurdere om slike regler også burde gjøres gjeldende for formuesgrunnlagstaksert boligeiendom – som også takseres av statlige skattemyndigheter.

I budsjettproposisjonen fraråder departementet at det innføres en generell innsyns- og klagerett for kommunene, blant annet på bakgrunn av at reglene vil bli ressurskrevende å håndtere for Skatteetaten, og at en slik ordning vil redusere forutberegneligheten for skattyter.

KS har vanskelig for å se at hensynet til ressursbruken i Skatteetaten bør vei tyngre enn kommunenes helt legitime interesse i at det fastsettes korrekte eiendomsskattegrunnlag.

Eiendomsskatten på kraftanlegg – kapitaliseringsrente og antall år i beregningsgrunnlaget
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017, ba Stortinget regjeringen vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg, og om antall år som danner grunnlag for beregning av vannkraftverkenes verdi burde utvides.

Regjeringen foreslår i budsjettproposisjonen å holde renten og antall år i beregningsgrunnlaget uendret.