Kommunesektoren og avtale mellom H, FrP, Krf og V om statsbudsjettet

Kommunesektoren og avtale mellom H, FrP, Krf og V om statsbudsjettet

Kommunerammen øker med omlag 1,5 mrd. kroner som følge av avtalen, men handlingsrommet for kommuner og fylkeskommuner blir likevel noe redusert.

Rammen for øremerkede tilskudd innenfor kommuneopplegget er i budsjettavtalen økt med nær 1,7 mrd. kroner, mens rammeoverføringene reduseres med drøyt 200. mill. kroner. I tillegg er bevilgningene til bosetting av flyktninger og refusjonene for kommunenes utgifter knyttet til mottak av asylsøkere og flyktninger redusert med om lag 800 mill. kroner. Nedjusteringen har sammenheng med endrede anslag for antall personer på innvandrings- og integreringsområdet.

Budsjettavtalen reverserer delvis regjeringens forslag til kutt i fylkeskommunenes regionale utviklingsmidler, og samlet er bevilgningene økt med 265 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. KS er glad for denne økningen, men er ikke fornøyd med at 100 mill. kroner er finansiert med en reduksjon i fylkeskommunenes innbyggertilskudd. Bevilgningen til regionale forskningsfond er dessuten redusert med 35 mill. kroner. 

Regjeringens foreslåtte økning av innslagspunktet for toppfinansiering av ressurskrevende tjenester med 50 000 kroner utover anslått lønnsvekst omtales ikke i budsjettavtalen, og dette forstås slik at denne økningen vil bli stående med budsjettavtalen som er inngått. Kommunesektoren ser dermed ut til ikke å ha fått gjennomslag for en reversering av denne økningen, og dette vil gi økonomiske utfordringer for kommunene knyttet til en særlig sårbar gruppe mennesker.

Endring av refusjonsordningen for enslige, mindreårige asylsøkere til en ordning med fast tilskudd pr. barn er heller ikke omtalt i budsjettavtalen, og det synes dermed som kommunesektoren ikke har fått gjennomslag for å reversere denne ordningen. Utgiftene til enslig mindreårige flyktninger varierer mye fra barn til barn, og størrelsen på et tilskudd per barn blir umulig å fastsette på en faglig god måte. Kommuner som bosetter de barna som krever mest oppfølging vil tape på denne omleggingen av refusjonsordningen som nå ser ut til å bli gjennomført.

Klimasatsingen i budsjettavtalen innebærer også satsinger innenfor fylkeskommunal kollektivtransport og gang- og sykkelveier. Videre styrkes belønningsordningen for bymiljøavtaler (Trondheim), samt at klimasatsordningen for kommunesektoren og bevilgningen til skredsikring av fylkesveier økes.

Det legges opp til en styrking av tidlig innsats i grunnskolen sammenlignet med regjeringens forslag med 100 mill. kroner på årsbasis. Samtidig flyttes satsingen fram til 1.1.2017 slik at tiltaket får helårseffekt allerede i 2017. Dette skjer gjennom at bevilgningen trekkes ut av rammetilskuddet og øremerking av bevilgningen, samtidig som skjønnstilskuddet for kommunene (ufordelt del) for 2017 er redusert med 100 mill. kroner. Budsjettavtalen vil dermed begrense kommunenes muligheter for å prioritere innsatsen ut fra det enkelte barn og den enkelte barnegruppes behov, særlig ved at det øremerkede tilskuddet knyttes direkte til lærertetthet på 1-4 trinn.

Satsingen på helsesøstre/stillinger i skolehelsetjenesten og nye stillinger på helsestasjonene styrkes med en øremerket bevilgning på 150 mill. kroner, og det øremerkes 172 mill. kroner til økt satsing på flere barnehagelærere fra 1.8.2017 (helårseffekt 413 mill. kroner i 2018). Det hadde imidlertid fra kommunesektorens side vært ønskelig om disse satsingene hadde kommet gjennom rammetilskuddet og ikke gjennom øremerkede ordninger, da dette ville styrket den samfunnsmessige effektiviteten av tiltakene gjennom prioriteringer ut fra lokale behov.

Tilskuddet per lærekontrakt i videregående opplæring økes med kroner 2 500, i tillegg til den foreslåtte styrkingen fra regjeringens side med kroner 5 000. Dette vil stimulere bedrifter til å ta inn lærlinger, og dermed bidra til at flere unge kan fullføre sin fagopplæring.

Ovenstående og andre endringer i tilskuddene til kommunesektoren som følge av budsjettavtalen er oppsummert i vedlagte tabelloppstilling.

Verbalforslagene til avtalen innebærer bl.a. at regjeringen skal fremme forslag til endring i barnehageloven, slik at barn som fyller ett år senest innen utgangen av november det året det søkes om barnehageplass skal få rett til å få plass i barnehagen fra fylte ett år. Det er ikke avsatt bevilgning til dekning av kommunenes merutgifter som følge av dette.  Regjeringen skal videre vurdere kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten på kraftanlegg.

Rune Bye

Rune Bye

Avdelingsdirektør Kommuneøkonomi

Sigmund Engdal

Sigmund Engdal

Spesialrådgiver, Kommuneøkonomi