Konsekvenser av nye eiendomsskatteregler
De aller fleste kommunene har et handlingsrom i eiendomsskatteutskrivingen som vil kunne kompensere for inntektsbortfall som følge av endringer i eiendomsskattereglene. Foto: Fredrik Naumann, Felix Features

Konsekvenser av nye eiendomsskatteregler

Beregninger KS har gjennomført viser at kommunenes inntekter reduseres isolert sett med om lag 1 mrd. kroner i 2020. Dette som følge av at maksimalsatsen for eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger reduseres fra 7 til 5 promille.

Samtidig innføres det en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent i eiendomsskattetakstene på de samme objektene. For mer detaljert informasjon, se vedleggene nedenfor.

Inntektsbortfallet for kommunene blir neppe like stort som den isolerte effekten av endringene i eiendomsskattelovgivningen. Dette har sammenheng med at de aller fleste kommunene har et handlingsrom i eiendomsskatteutskrivingen som vil kunne kompensere for inntektsbortfallet i form av:

  • Økning av eiendomsskattesatsen (promillen) for boliger og fritidsboliger. Kommuner som har en eiendomsskattesats under 5 promille har mulighet for å kompensere helt eller delvis for de tapte eiendomsskatteinntektene gjennom økning av eiendomsskattesatsen.

  • Ta i bruk skatteetatens formuesgrunnlag for boligeiendommer.  De fleste kommuner benytter kommunale eiendomsskattetakster og ikke skatteetatens formuesgrunnlag. De kommunale eiendomsskattetakstene ligger for de fleste kommuner betydelig under skatteetatens formuesgrunnlag. Dette må ses i sammenheng med at de kommunale eiendomsskattetakstene fastsettes for en 10-årsperiode, og i denne perioden ligger takstene fast uten noen form for verdijustering som følge av boligprisvekst. Ved overgang til skatteetatens formuesgrunnlag vil man følgelig få en økning i de kommunale eiendomsskattetakstene tilsvarende boligprisveksten siden forrige kommunale taksering.

    Eventuell omlegging fra kommunale takster til skatteetatens takster gjelder kun for helårsboliger. Fritidsboliger vil fortsatt bare kunne beskattes på grunnlag av kommunale takster. I dette ligger i seg selv en vridningseffekt da boligeiere vil beskattes ut fra dagens verdier på boligene, mens fritidsboligeiere vil beskattes av et historisk, og som oftest lavere takstgrunnlag. Brukes omleggingen til skatteetatens formuesgrunnlag for boliger også til å kompensere for bortfallet av eiendomsskatt for fritidsboliger som følge av de vedtatte regelendringene, forsterkes vridningseffektene.

  • Redusere eller fjerne bunnfradrag.  Kommuner som benytter bunnfradrag ved eiendomsskatteutskrivningen kan redusere eller fjerne bunnfradragenene for å kompensere for inntektsbortfallet. Dette vil imidlertid kunne gi sosialpolitiske omfordelingsvirkninger, da husholdninger med størst effekt av bunnfradraget vil oppleve den største relative økningen eiendomsskatten.

Utnytter de berørte kommunene dette handlingsrommet fullt ut anslår KS at det er om lag 15 kommuner som vil få et inntektsbortfall som samlet vil utgjøre i størrelsesorden 20 millioner kroner.

Redusert kommunalt prioriteringsrom
Omleggingene i eiendomsskatten har ikke bare konsekvenser i form av reduserte inntekter. De fleste kommuner som har innført eiendomsskatt har lavere eiendomsskattesatser enn maksimalsatsen. Det foretas dermed lokale prioriteringer mellom nivået på den kommunale aktiviteten og skattebyrden som pålegges innbyggerne i form av eiendomsskatt. Når maksimalsatsen reduseres fra 7 til 5 promille gir dette kommunene et redusert prioriteringsrom som KS anslår til i størrelsesorden 3,7 mrd. kroner, fra 6,9 mrd. kroner til 3,2 mrd. kroner.

Hvordan påvirkes eiendomsskatteinntektene av endringer?
KS har også foretatt beregninger for å illustrere hvordan endringer i den maksimale eiendomsskattesatsen vil kunne påvirke kommunenes inntekter. Hvis maksimalsatsen endres til 4 promille så vil det bety et inntektstap for kommunene på nærmere 500 millioner kroner. En ytterligere nedtrapping til 3 promille vil bety et inntektstap på nye 800 mill. kroner til 1,4 mrd. kroner. Hvis maksimalsatsen økes igjen til 7 promille så vil det gi økte inntekter på 350 millioner kroner, gitt at 2017-nivået på eiendomsskatten er et uttrykk for kommunenes ønskede prioritering av beskatningsnivå.

Endringer i maksimalsatsen vil også påvirke det kommunale prioriteringsrommet, representert ved det inntektsprovenyet kommuner som har innført eiendomsskatt, men som har lavere eiendomsskattesats enn maksimalsatsen, kan oppnå ved å øke sin eiendomsskattesats opp til maksimalsatsen.  KS' beregninger viser dermed at en reduksjon av maksimalsatsen fra 5 til 4 promille vil gi en reduksjon i kommunenes prioriteringsrom med 1,5 mrd. kroner, slik at gjenstående prioriteringsrom er på 1,7 mrd. kroner. En ytterligere reduksjon til 3 promille vil redusere prioriteringsrommet med nye 1,1 mrd. kroner, til et gjenstående prioriteringsrom på 600 mill. kroner. En reversering av maksimalsatsen til 7 promille vil øke prioriteringsrommet med 3,7 mrd. kroner til 6,9 mrd. kroner.

Vedlegg (pdf):

  1. Notat om de økonomiske effektene for kommunene av Stortingets vedtak om redusert maksimalsats for eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger fra 7 til 5 promille, samt innføring av obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 % i eiendomsskattetakstene på de samme objektene.
  2. Kommunevis endring i eiendomsskatteinntekter bolig og fritidsboliger ved ulike promillesatser, med basis i maksimalsats på 5 promille og kommunens eiendomsskattesats i 2017, i 1 000 kroner,
  3. Kommunalt prioriteringsrom ved ulike eiendomsskattesatser på bolig og fritidsbolig, i 1 000 kroner fordelt på kommuner.
Helge Eide

Helge Eide

Områdedirektør Interessepolitikk

Sigmund Engdal

Sigmund Engdal

Spesialrådgiver, Kommuneøkonomi