Dette er eiendomsskatt
Kommunestyret i den enkelte kommune avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. Eiendomsskatten kan fritt disponeres av kommunene. Foto: Flickr

Dette er eiendomsskatt

Eiendomsskatten er en kommunal skatt. Kommunestyret i den enkelte kommune avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. 366 kommuner har i dag innført eiendomsskatt.

Eiendomsskatten regnes som både sikker og forutsigbar, og skatteyterne kan i liten grad påvirke skattegrunnlaget. Også eiendomsskatten påvirkes av svingninger i markedene, men utslagene kommer ofte mer gradvis enn for andre inntekter.

Eiendomsskatten kan fritt disponeres av kommunene. Eiendomsskattesatsene skal være mellom to og syv promille. Ved første gangs utskriving skal skattesatsen ikke overstige to promille.

Kommunens totale skatteinntekter:

Økt med nesten 100 kommuner på ti år
I 2007 hadde 272 kommuner innført eiendomsskatt. I 2017 er dette økt til 366. I perioden 2007 til 2016 økte kommunenes eiendomsskatteinntekter fra om lag 5,6 milliarder til nær 12,3 milliarder kroner. Fra 2016 til 2017 er eiendomsskatt avviklet i tre kommuner og innført i fire kommuner (SSB per 30.06.2017).

Kommunene hadde totalt om lag 166 milliarder kroner i skatteinntekter i 2016, hvorav eiendomsskatten utgjorde 7,5 prosent. For kommunene som har innført eiendomsskatt, utgjorde dette 9,4 prosent av disse kommunenes samlede skatteinntekter. I 2016 hadde kommunene om lag 425 milliarder i driftsinntekter. Av dette utgjorde eiendomsskatt 2,9 prosent.

Kommunestyrene bestemmer
Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt og som vedtar satsstrukturen innenfor lovens rammer.  Synliggjøring av nytteverdien av denne typen skatt er viktig for skattens legitimitet.
I 2009 var om lag 41,6 prosent av eiendomsskatten inntekter fra beskatning av bolig/fritidsbolig, og rundt 58,4 prosent var inntekter fra øvrige skattepliktige eiendommer (herunder ubebygd grunn, verk og bruk og annen næringseiendom). I 2016 var tilsvarende forhold 51 prosent bolig/fritidsbolig og 49 prosent øvrige kategorier eiendom.

Prosentvis endring i skatteinntekter og eiendomsskatt fra året før:

Eiendomsskatten stor i kraftkommuner
For de kommunene som hadde eiendomsskatt i 2016 var om lag 4 prosent av de totale driftsinntektene (konsern) eiendomsskatt. For rundt 30 kommuner utgjør eiendomsskatten mer enn 10 prosent av kommunens driftsinntekter.
Dette er hovedsakelig mindre kommuner hvor det foregår energivirksomhet – såkalte kraftkommuner, for eksempel Aukra (gassterminal), hvor 40 prosent av totalinntektene er fra denne skatten, eller Eidfjord (vannkraft), hvor 28 prosent av driftsinntektene kommer fra skatt på næring, verk og bruk.

Hvaler og Sigdal på topp
Andre kommunene med høyere andel av sine driftsinntekter fra eiendomsskatt er typiske «hyttekommuner» som for eksempel Hvaler med 8 prosent og Sigdal med 5 prosent.

I 2016 var det 17 kommuner som hadde innført eiendomsskatt kun på bolig og fritidsbolig og 253 kommuner som beskattet både bolig og fritidsbolig og næring, verk og bruk. For disse utgjorde inntektene fra beskatning av bolig ca. 2,2 prosent av kommunenes samlede inntekter.

Eiendomsskatten påvirkes ikke av skattyters gjeldsbelastning. Dette bidrar til stabilitet og forutsigbarhet. Samtidig kan dette også være en ulempe etter som kapitalen som er bundet opp i eiendommen ikke lar seg realisere før man eventuelt. selger.

Kan fritas for eiendomsskatt
Ved bruk av bunnfradrag kan kommunene gi eiendomsskatten en omfordelende virkning, slik at eiere av verdifulle boliger beskattes hardere enn eierne av mindre og rimeligere boliger. Eiendomsskatteloven åpner også for at nye boligeiendommer fritas fra eiendomsskatt i en periode på opptil 20 år fra ferdigstillelse.
Eiendommer eid av institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylkeskommunen eller staten kan bli fritatt for eiendomsskatt. Typiske eksempler er idrettsanlegg, ideelt drevne barnehager og fylkeskommunale videregående skoler.


Fakta

  • Eiendomsskatten er en frivillig, kommunal beskatningsform. Kommunestyret i den enkelte kommune avgjør hvorvidt kommunen skal ha eiendomsskatt.
  • Totalt 366 kommuner skriver ut eiendomsskatt i 2017.
  • Kommunen har selv ansvar for å befare og taksere eiendommene til bruk i eiendomsskattesammenheng. 
  • Eiendomsskatten er en bruttoskatt. Skattyters gjeld kommer ikke til fradrag. 
  • Eiendomsskattesatsene skal være mellom to og syv promille. Ved første gangs utskriving må skattesatsen ikke overstige to promille. 
  • Kommunestyret kan vedta bunnfradrag for boligeiendommer og fritidseiendommer. Bunnfradraget er et fast kronebeløp som trekkes fra taksten før skatten beregnes.  
    Kilde: KS