Om lag uendret økonomisk handlingsrom i kommunene
Blant de 32 kommunene med begrenset økonomisk handlingsrom er det 15 kommuner som har et svært begrenset handlingsrom. Dette er en økning med 11 kommuner fra 2016. Foto: Colourbox.com

Om lag uendret økonomisk handlingsrom i kommunene

Kommunenes regnskapstall (konsern) i Kostra viser at kommunene samlet i 2017 hadde en korrigert netto lånegjeld på 75,1 prosent av brutto driftsinntekter. Gjeldsveksten ser ut til å ha bremset opp.

Kommunenes regnskapstall (konsern) i Kostra viser at kommunene samlet i 2017 hadde en korrigert netto lånegjeld på 75,1 prosent av brutto driftsinntekter. Det er en økning på 0,5 prosentpoeng fra 2016 og 1,8 prosentpoeng fra 2015. Gjeldsveksten ser dermed ut til å ha bremset opp.

Gjeldsnivået er samtidig helt sentralt for vurdering av kommunenes økonomiske handlingsrom, men handlingsrommet kan ikke bedømmes på basis av gjelden alene. Det må også tas hensyn til i hvilken grad kommunene har reserver for å møte uforutsette hendelser, uten at dette på kort sikt trenger å få konsekvenser for tjenestetilbudet. Netto driftsresultat og disposisjonsfond er størrelser som sier noe om dette.

Kommunene har i 2017 økt sine disposisjonsfond inkludert årets regnskapsmessige
mer-/mindreforbruk fra 10,0 til 11,4 av driftsinntektene, mens gjeldsnivået og netto driftsresultat etter bundne avsetninger utviklet seg i takt med brutto driftsinntekter. Flertallet av kommunene har samtidig svakere resultater i 2017 enn i 2016, og det er også større spredning i kommunenes netto driftsresultater.

KS’ gjennomgang viser at 8 prosent av kommunene (32 kommuner) vurderes å ha et begrenset økonomiske handlingsrom. Dette er ni flere kommuner enn i 2016, men økningen er i realiteten litt mindre. Dette skyldes at det i 2017 er foretatt en mindre justering av kriteriene for begrenset økonomisk handlingsrom. Kommuner med både negativt netto driftsresultat og negative disposisjonsfond anses også å ha begrenset økonomisk handlingsrom uavhengig av gjeldsnivå. Hadde tilsvarende kriterium også vært anvendt i 2016 ville antallet kommuner med begrenset handlingsrom dette året økt med fire.

Hovedregelen er at kommunene med begrenset økonomisk handlingsrom kjennetegnes ved at de har:

  • korrigert netto lånegjeld på over 75 prosent av inntektene
  • netto driftsresultat etter avsetning til bundne fond på under 1 prosent av inntektene
  • disposisjonsfond hensyntatt regnskapsmessig mer-/mindreforbruk på under 5 prosent av inntektene

Blant de 32 kommunene med begrenset økonomisk handlingsrom er det 15 kommuner som har et svært begrenset handlingsrom. Dette er en økning med 11 kommuner fra 2016.

Det er samtidig flere faktorer som vil påvirke den økonomiske handlefriheten og som må inkluderes i mer dyptgående analyser. Risiko knyttet til bruk av kortsiktige lån med løpetid på under 1 år, såkalte sertifikatlån, er en slik faktor. Av de 32 kommunene med liten økonomisk handlefrihet i 2017 er det 3 kommuner som har sertifikatlån som utgjør mer enn 25 prosent av driftsinntektene.

For nærmere informasjon vises det til vedlagte notat og kommunevise oversikter.

Vedlegg:

  1. Notat - kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk handlingsrom 
  2. Økonomisk handlingsrom 2017 – kommunevis oversikt
  3. Netto lånegjeld 2017 per innbygger – kommunevis oversikt
Sigmund Engdal

Sigmund Engdal

Spesialrådgiver, Kommuneøkonomi