Utkast til ny distriktsindeks
Fristen for tilbakemelding på utkast til ny distriktsindeks er 1. feb 2018. Foto: Wikimedia

Utkast til ny distriktsindeks

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet et utkast til ny distriktsindeks, med sikte på endelig fastsettelse av ny indeks vinteren 2018. Utkastet er sendt kommuner og fylkeskommuner og fristen for tilbakemeldinger er 1. februar 2018.

Distriktsindeksen har i stor grad vært uendret siden 2002, og behovet for revisjon av indeksen begrunner departementet i følgende fire forhold:

  • Arbeidet med å revidere virkeområdene for regionalstøtte starter om ikke altfor lenge. Distriktsindeksen brukes som hjelpemiddel til å avgrense virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte (det såkalte regionalstøttekartet) og virkeområdet for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen).
  • Bruken av distriktsindeksen til å fordele regionalpolitiske tilskudd til kommunene har økt.
  • Målene for regional- og distriktspolitikken har blitt endret. Det tilsier også at innholdet i distriktsindeksen må vurderes nærmere.
  • SSB har endret sin sentralitetsindeks, som er en sentral bestanddel i både den gamle og den nye distriktsindeksen.

Departementet legger opp til at den nye distriktsindeksen først og fremst bør ha som mål å peke ut distriktskommuner basert på geografiske ulemper i form av liten størrelse (på lokale og regionale arbeids- og tjenestemarkeder) og lang avstand (til større og mer spesialiserte markeder). Slike ulemper fanges i stor grad opp i begrepet sentralitet.

SSB har utviklet en ny sentralitetsindeks som måler både tilgjengelighet til arbeidsplasser og tjenester fra der folk bor, innen det som oppfattes som grensen for daglige arbeids- og tjenestereiser. Departementet legger til grunn at SSBs nye sentralitetsindeks bør veie tungt i den nye distriktsindeksen.

Samtidig pekes det på at en distriktsindeks bør fange opp samfunnsmessige utfordringer som følge av geografiulempene. Ved å inkludere indikatorer som viser utviklingen på samfunnsområder som henger sammen med geografiulempene, kan kommunene rangeres innbyrdes etter hvem som har størst distriktsutfordringer. Som indikatorer på slike utfordringer i ny distriktsindeks foreslås befolkningsvekst siste 10 år og sysselsettingsvekst siste 10 år.

Departementets forslag til ny distriktsindeks blir etter dette:

For mange kommuner vil utkastet til ny distriktsindeks innebære relativt store endringer sammenlignet med dagens indeks. Mens det i dag f.eks. er 164 kommuner som har en distriktsindeks på 35 eller lavere vil utkastet til ny indeks innebære at dette antallet reduseres til 106. Samtidig vil antall kommuner med distriktsindeks på 47 eller høyere øke fra 183 til 211.

Departementet understreker imidlertid i sitt oversendelsesbrev til kommunene at verdiene i den nåværende distriktsindeksen ikke kan sammenliknes direkte med verdiene i utkast til ny indeks. Departementet presiserer at de vil gjøre egne vurderinger av hvordan indeksen skal brukes i fordelingen av virkemidler innenfor regional- og distriktspolitikken og i fordelingen av distriktstilskudd over inntektssystemet. Som en illustrasjon har likevel KS laget en illustrasjon hva endringen i distriktsindeks vil bety for den enkelte kommune dersom dagens grenseverdier for regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet ikke endres, se vedlegg i rammen Videre lesning nedenfor.

Tilbakemelding fra KS
KS anbefaler at både vektingen og valg av indikatorer i ny distriktsindeks vurderes ytterligere før ny fastsettes. Anbefalinger må ses i sammenheng med at:

  • Tilgangen til større markeder og tjenester (nasjonale og internasjonale) er viktig for en kommunes vekstforutsetninger, og er dermed en del av en kommunes distriktsutfordringer. Det er ingen indikatorer i ny distriktsindeks som fanger opp tilgangen til disse større markedene.
  • Balansert befolkningssammensetning har betydning for hvordan befolkningsmønsteret vil utvikle seg, og følgelig også være viktig for å sikre bærekraftig utvikling i kommunen. Dette tilsier at balansert befolkningssammensetning både aldersmessig og sosioøkonomisk burde vært trukket inn som dimensjoner i utpekingen av distriktskommuner.
  • Nyere undersøkelser viser at steds- og miljøfaktorer er blitt viktigere for folks bostedsvalg enn tidligere. Kommuner som ligger i mer sentrale deler av landet, men som har utfordringer som gjør at de er mindre attraktive som bo- og næringslivskommuner, kan også sies å ha distriktsutfordringer.

Hele KS' tilbakemelding kan leses under rammen Videre lesning nedenfor.

Illustrasjon av utslag av ny distriktsindeks
Departementet har i sitt oversendelsesbrev til kommunene understreket at verdiene i den nåværende distriktsindeksen ikke kan sammenliknes direkte med verdiene i utkast til ny indeks. Det presiseres videre at departementet vil gjøre egne vurderinger av hvordan indeksen skal brukes i fordelingen av virkemidler innenfor regional- og distriktspolitikken og i fordelingen av distriktstilskudd over inntektssystemet.

Som en illustrasjon har likevel KS laget en illustrasjon hva endringen i distriktsindeks vil bety for den enkelte kommune dersom dagens grenseverdier for regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet ikke endres. Link til denne illustrasjonen finnes i rammen Videre lesning nedenfor.


Fakta

Distriktsindeksen brukes i større grad enn tidligere i fordelingen av regionalpolitiske tilskudd til kommunene. Regionalpolitsike tilskudd er en del av inntektssystemet.
Kommuner med store distriktsutfordringer, lav indeks, får mer regionalpolitiske tilskudd. En distriktsindeks over 47 gir ikke regionalpolitiske tilskudd.

Rune Bye

Rune Bye

Avdelingsdirektør Kommuneøkonomi

Sigmund Engdal

Sigmund Engdal

Spesialrådgiver, Kommuneøkonomi