KS møtte regjeringen
Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, møtte finansminister Siv Jensen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til årets første konsultasjonsmøte med regjeringen.

KS møtte regjeringen

På det første av årets tre faste møter med regjeringen handlet det meste om neste års statsbudsjett. For KS var den varslede skattesvikten i kommunene og bosetting av flyktninger de viktigste sakene.

En liten uke før regjeringen begynner arbeidet med statsbudsjettet, var det naturlig nok kommuneøkonomi som var tema når KS-ledelsen møtte finansminister Siv Jensen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner onsdag formiddag. Blant annet presenterte KS resultatene fra en undersøkelse av hvordan landets rådmenn vil takle en skattesvikt. Nye anslag over norsk økonomi fra SSB og Norges Bank indikerer, ifølge KS, en mulig skattesvikt for kommunesektoren i 2015 på rundt 1 mrd kroner. Beløpet kan bli større hvis norsk økonomi utvikler seg enda svakere.

Ønsker kompensasjon

Skattesviken bekymrer kommunene. KS´ styreleder Gunn Marit Helgesen sier at det er en presset økonomisk situasjon for mange kommuner, og at mange budsjetterer med et negativt driftsresultat.

- KS forventer at regjeringen fram mot revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen i mai vurderer om en ytterligere skattesvikt må kompenseres for at kommunesektoren skal beholde handlingsrommet for å løse sine samfunnsoppdrag, sier Gunn Marit Helgesen.

Etter mange år med høyere skatteinntekter enn lagt til grunn i budsjettoppleggene, opplevde kommunesektoren en betydelig skattesvikt i 2014. For kommunene ble skattesvikten på 2,3 mrd kroner, for fylkeskommunene 0,4 mrd kroner, til sammen 2,7 mrd kroner. Utsiktene for norsk økonomi har forverret seg siden statsbudsjettet for 2015 ble lagt frem i fjor. Det skyldes først og fremst lavere oljepriser og lavere anslag på oljeinvesteringene.

Med svakere vekst må en vente lavere skatteinntekter til både stat og kommunesektor enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2015.

 

Stor skattesvikt

- Kommunene har jevnt over en stram økonomi ved inngangen til 2015, og møter dette både med å øke inntektene innenfor sitt lokale handlingsrom, effektivisere, omprioritere og med å holde igjen på de utgiftsområdene de har størst mulighet til å kontrollere nivået på selv, sier Gunn Marit Helgesen. KS’ budsjettundersøkelse i kommunene, som er basert på rådmennenes/byrådenes forslag til budsjett for 2015, viser at flertallet av kommunene legger opp til en reell økning i brukerbetalinger og gebyrer. I kommuner med eiendomsskatt foreslås det en betydelig økning i eiendomsskatteinntektene.

I en nylig gjennomført tilleggsundersøkelse har KS kartlagt hvordan kommunene vil reagere på en eventuell skattesvikt gjennom 2015. Rådmennene i alle landets kommuner har blitt spurt om hvordan den mulige skattesvikten vil slå ut på toppen av det vedtatte budsjettet for 2015. Svarene viser at det er i hovedsak de største kommunene som har reserver for uforutsette hendelser, eksempelvis skattesvikt. 75 prosent av rådmennene svarer at de vil foreslå/iverksette tiltak i første halvår dersom skattesvikten blir på om lag 1 mrd kroner. Om lag halvparten av kommunene rapporterer om at skattesvikten kan påvirke den planlagte og ønskede satsingen på helsetjeneste for barn/unge og innen rus og psykiatri, som regjeringen har forventet kommunene vil prioritere innenfor veksten i de frie inntektene i 2015

Trenger ekstra tilskudd

Antallet flyktninger som har fått oppholdstillatelse og som venter i mottak har gradvis økt de siste 3 årene. Tallet er nå oppe i 5 000 personer.

- Det er viktig for alle å få disse personene plassert så raskt som mulig, sier Gunn Marit Helgesen.

Regjeringen og KS inngikk i 2013 en avtale om å sikre dekning av bosettingsbehovet for flyktninger. En sterk økning i antall flyktninger medførte at det ikke lykkes å nå målet om bosetting i 2013 og 2014. Til tross for at flere kommuner bosetter, og at mange har økt bosettingstallene betraktelig, er det fortsatt et stort gap fra behovet til antall vedtak. Kommunene har økt kapasiteten fra 4-5 000 bosatte pr år til over 8 000 de siste 4 årene.

- Alle som får opphold i Norge må i neste omgang bosettes i en kommune. Det er nødvendig å etablere flere tiltak som kan gjøre kommunene i stand til å øke den samlede bosettingen med 25 prosent fra dagens kapasitet. Derfor ber vi om at det innføres ekstra integreringstilskudd i 2015 og 2016 for raskt å bosette minst 3 000 personer som er definert som lengeventende, sier Gunn Marit Helgesen.

- Det bør være et ekstra beløp for dem som bosetter det antallet de er anmodet om, og et ytterligere beløp per person som bosettes ut over anmodningen.  Raskere bosetting vil redusere behovet for statlige bevilgninger til mottaksplasser, sier hun.