Krevende budsjettarbeid i kommunene
Avdelingsdirektør for kommuneøkonomi Rune Bye, spesialrådgiver Helga Birgitte Aasdalen og sjeføkonom Torbjørn Eika la frem budsjettundersøkelsen for 2019. Foto: KS

Krevende budsjettarbeid i kommunene

Den årlige budsjettundersøkelsen viser at kommunene forventer økte utgifter i 2019 knyttet til tjenester for barn og unge og nye krav fra staten. Utgiftene øker mer enn inntektene.

Budsjettundersøkelsen er basert på rådmennenes budsjettforslag i et utvalg av kommuner og alle fylkeskommuner. Den viser at utgiftene vokser mer enn inntektene i 2019.

- Det mest oppsiktsvekkende er at undersøkelsen viser at inntektene ikke er tilstrekkelig til å finansiere driften i de minste kommunene. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til disse tallene, sier avdelingsdirektør i kommuneøkonomi Rune Bye.

Undersøkelsen viser at årets budsjettarbeid i landets kommuner og fylkeskommuner er krevende. Andelen kommuner som svarer at budsjettarbeidet har vært minst like krevende som foregående år er markert høyere i 2018 og 2019 enn tilsvarende undersøkelser de to foregående årene

Det er 12 fylkeskommuner som svarer at budsjettarbeidet er mer krevende i år enn i fjor, og to fylkeskommuner som oppgir at det har være mindre krevende.

Budsjettundersøkelsen ble lagt frem 4. desember. Se opptak her

Klar økning i utgifter  
Kommunene forventer en økning utover i lønns- og prisvekst innen de fleste sektorer. Det er økning sentraladministrasjonen, på kommunale veier, eiendomsforvaltning, pleie- og omsorg, kultur, skole og barnehage.

- Økning i sentraladministrasjonen må ses i sammenheng med at mange kommuner budsjetterer med økt lønnsreserve som fellesutgift, sier Bye.

Utgiftene til barnevern fortsetter å øke mye i de minste kommunene, som må ses i sammenheng med en forventning om at flere barn har behov for tiltak. Veksten i utgifter til barnevern totalt sett ser likevel ut til å bli noe svakere i 2019 enn foregående år.

80 prosent av kommunene mener at skjerpet pedagognorm og bemanningsnormen i barnehagen ikke er fullfinansiert.

- Det er ventet en betydelig nedgang i budsjettet for sosiale tjenester samtidig som antall sosialhjelpsmottakere er på vei ned. Det kan ha sammenheng med aktivitetsplikten for unge sosialhjelpsmottakere, som ble innført i 2017, og færre antall flyktninger sier Bye.

Kommunene planlegger å investere for 85-90 mrd. kroner kommende år, og dette vil gi økning i lånegjelden. Størst investeringsaktivitet er det innen grunnskole og helse og omsorg, men også investeringer innen kultur og idrett er høyt prioritert

Videregående skjermes
Fylkeskommunene samlet planlegger å investere for 20,2 milliarder kroner i 2019, som er nesten tre milliarder kroner mer enn budsjettert i 2018. Sju fylkeskommuner svarer at vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene forventes å øke. Enkelte oppgir store utgifter knyttet til kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. Ti fylkeskommuner svarer at det forventede tilskuddet ikke er tilstrekkelige og anslår merutgifter ved å innfri forskriften til om lag fem milliarder kroner.

Videregående utdanning øker med 2,1 prosent. Fylkesveier øker med 0,4 prosent.

Den sterke økningen for regional utvikling henger sammen med at enkelte fylkeskommuner omdisponerer mye av egne midler for å veie opp for reduserte statstilskudd.

Rune Bye

Rune Bye

Avdelingsdirektør Kommuneøkonomi