Konsultasjonsmøte med Finansdepartementet
KS på konsultasjonsmøte i Finansdepartementet. Bjørn Arild Gram (f.v.), Mette Gundersen, Gunn Marit Helgesen og Siv Jensen. Foto: Sindre W Mork

Konsultasjonsmøte med Finansdepartementet

KS tok opp flyktningsituasjonen, skatteinnkreving, momskompensasjon for kulturhus og helse- og sosialboliger samt vekting av lån til kommuner og lånekapasitet i Kommunalbanken i møtet med Finansdepartementet.

Kostnader ved mottak, bosetting og integrering av flyktninger
a)      Økt kompensasjon for vertskommunenes utgifter
Vertskommuner for asylmottak må sikres full kompensasjon for alle utgiftene som følger med ansvaret som vertskommune. Det må innføres en ordning som dekker vertskommunenes ekstra utgifter til barnevern og helsetilbud for beboere i mottak.

Drift av asylmottak er et statlig ansvar. Kommunene kan ikke påvirke hvorvidt det skal etableres mottak i kommunen, men de må iverksette en rekke tjenester som vertskommune. Det er høyst urimelig at de i tillegg til ansvaret skal påføres store utgifter for arbeidet. 

b)      Enslige mindreårige
Det må en endring til i finansieringen av enslige mindreårige, slik at kommunen kan påta seg jobben med å gi de tiltak som er nødvendig, og for å unngå lange opphold i mottak og omsorgssentre.

Ankomstene av enslige mindreårige til Norge har økt fra 5-600 årlig til forventet 4500 inneværende år. Samtidig har mange kommuner redusert eller stoppet bosetting av gruppen fordi kommunene har fått store utgifter til barneverntiltak og samtidig en reduksjon i refusjon for disse. I 2015 vil 400 av de som skal bosettes være under 15 år. Alle i denne gruppen har behov for omfattende barnevernstiltak.

c)       Bosetting og integrering
Det er nødvendig at kommunene får dekket utgiftene til bosetting og integrering av et stadig økende antall.

Tilstrømningen av asylsøkere til Norge er nærmest tidoblet siste 2-3 måneder. Dette medfører at kommunene må bosette et historisk høyt antall neste år. Det er derfor nødvendig å tilrettelegge for at kommunen kan stille med tilstrekkelig boliger. Husbankens rammer til boligtilskudd må økes i tråd med det økte behovet for boliger. Integreringstilskuddet til enslige voksne må være på samme størrelse for alle, også i familier for at kommunenes utgifter er dekket.

Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene til staten
Dersom Stortinget vedtar at skatteoppkrevingen skal overføres fra kommunene til staten ber KS ber om at:

  • Kommunenes tapte inntekter fra tvangsinnfordringsgebyrer inkluderes i beregningen av uttrekket fra kommunerammen
  • Uttrekket for helårseffekt i 2017 blir basert på det faktiske antallet stillinger som er overført fra kommunene til staten
  • Ved fortsatt kommunal skatteoppkreving ber KS om at kommunesektoren blir representert i det sentrale samarbeidsforumet som er etablert på statlig side for bekjempelse av svart økonomi.

Inntektene fra tvangsinnfordringsgebyrer mv. i skatteoppkrevingen tilfaller i dag kommunene, og utgjør et viktig finansieringsbidrag for kommunenes skatteoppkreverarbeid. Ved overføring av ansvaret for skatteoppkrevingen antas det at denne inntekten vil tilfalle staten som skatteoppkrever. KS kan ikke se at det er tatt hensyn til dette inntektsbortfallet i uttrekket som er gjort fra kommunerammen, og det uttrekket som er lagt til grunn i statsbudsjettet er dermed er større enn kommunenes netto utgifter til skatteoppkreving.

Virksomhetsoverdragelse vil kreve en detaljert kartlegging av hvilke ressurser som har vært benyttet til skatteoppkreving, og denne kartleggingen bør også tjene som basis for uttrekket av kommunerammen.

KS er enig med regjeringen i viktigheten av å ha effektive virkemidler i bekjempelsen av svart økonomi. KS mener at dette best oppnås med kommunal skatteoppkreving. KS mener at bekjempelsen av svart økonomi ville vært enda bedre om kommunene hadde blitt nærmere knyttet til det samarbeidet som skjer mellom ulike enheter i staten, og KS ber derfor om at kommunene blir representert i det sentrale samarbeidsforumet som er etablert på statlig side mellom skatteetaten, politiet, arbeidstilsynet og NAV.

Merverdiavgiftskompensasjon på kommunale kulturhus og helse- og sosialboliger
Det er uenighet mellom skattekontor og kommuner om betingelsene for merverdiavgiftskompensasjon for kulturhus og helse- og sosialboliger. KS har etterlyst en klarhet fra staten om at kommunenes fortolkning er riktig, en avklaring også Oslo og Bergen har bedt om fra Finansdepartementet om momskompensasjon på sosiale boliger. Så vidt KS kjenner til så er ikke denne avklaringen kommet til kommunene.

KS har satt i gang en FOU som blant annet skal se nærmere på rettsgrunnlaget for nyere lovfortolkningspraksis når det gjelder kommunenes merverdiavgiftskompensasjon innenfor sentrale områder, samt en samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene. Prosjektet skal spesielt se på boliger særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål, samt på problemstillinger knyttet til kultur- og idrettsbygg. Denne utredningen ventes ferdig på slutten av 2015.

Vekting av lån til kommuner og lånekapasitet i Kommunalbanken
KS ønsker Regjeringens vurdering av konsekvensene for kommunesektorens lånekostnader av kapitalkrav for banker og livselskaper generelt og Kommunalbanken spesielt, herunder den konkrete begrunnelsen for at ikke lån til norske kommuner og fylkeskommuner gis 0-vekt i kapitaldekningsregelverket, slik regionale myndigheter i nesten alle EU-land har.

Kommunale lån prises ofte som et påslag på 3 mnd NIBOR-rente. Det siste halvåret, og særlig gjennom september i år, økte dette påslaget markert. I de fleste andre EØS-land har myndighetene gitt kommunelån 0-vekt, det betyr for eksempel at norske banker kan gi billigere lån til svenske kommuner enn til norske. Bergen måtte i september betale 0,42 prosentpoeng høyere rente enn Stockholm på identiske lån og i det samme markedet.

KS har gjentatte ganger tatt opp spørsmålet om vekting av kommunale lån med Finansdepartementet, uten å ha fått svar på hvorfor norske kommuner og fylkeskommuner ikke oppfyller de to konkrete betingelsene for 0-vekting som EU-regelverket angir.

Videre lesning