Økt gjeld krever god økonomisk styring
Sjeføkonom Per Richard Johansen fra KS presenterte de økonomiske utsiktene for Norge og kommunesektoren på det årlige seminaret i forkant av fremleggelsen av statsbudsjettet. Foto: Ida Grøttvik Slettevoll

Økt gjeld krever god økonomisk styring

Den økonomiske fremtiden sett ut fra kommunesektorens perspektiv er tema for "Kommunene og norsk økonomi 2/2016". De siste tallene ble presentert på et frokostseminar 5. oktober.

Kommunene og norsk økonomi 2/2016 er en rapport i en løpende serie som tar for seg den aktuelle økonomiske utviklingen i kommunesektoren. De siste tallene ble presentert på et frokostseminar 5. oktober. Her ble også forventningene til neste års statsbudsjett lagt fram. Hele lysbildeserien ligger på lenken nedenfor.

Kommunenes gjeld har økt kraftig de senere årene som følge av en investeringsvekst som langt har overgått inntektsveksten. Investeringsbehovet har særlig vært knyttet til sterk befolkningsvekst, et stort vedlikeholdsetterslep, statlige satsinger og andre økte krav og forventninger til standarden på tjenester og infrastruktur.

Nesten hele inntektsveksten for kommunesektoren har vært motsvart av enten kostnader for øremerkede midler, statlige satsinger eller økte driftskostnader for å opprettholde standard og dekningsgrader på tjenestene som følge av befolkningsendringer. De høye investeringene har derfor i stor grad krevd lånefinansiering.

Gjeldsveksten for kommunene har vært sterkere enn for husholdningene og bedriftene. Stadig lavere renter kan utvilsomt være en medvirkende årsak, blant annet fordi tidligere studier viser at kommunene er mer rentefølsomme enn husholdninger og bedrifter. Det kan skyldes at kommunene ikke har noe «rentefradrag», men normalt må bære sine egne rentekostnader fullt ut selv.

Som for husholdningene kan man være bekymret for gjeldsveksten i kommunesektoren. Det er mulig det ligger bak når Finansdepartementet pålegger bankene å sette av egenkapital i forhold til 20 prosent av utlånene til norske kommuner. Det å gi kommunelån en slik vekt på 20 prosent er høyere enn de fleste EU-land i Nordvest-Europa. EU-reglene åpner nemlig for 0 prosent, på linje med lån til staten.

Finansdepartementet peker på at risikoen er høyere for lån til kommuner enn til stat. Slik er det nok i alle land, også i de som har gitt kommunelån 0-vekt, men det er ikke poenget ifølge EU-bestemmelsen.

Selv om gjeldsveksten har vært høy og det langsiktige handlingsrommet er redusert, er det ikke grunn til å karakterisere gjeldsnivået generelt som urovekkende. Basert på metodikk fra Riksrevisjonen har KS vurdert gjeld og økonomisk handlingsrom for alle kommuner i Norge. Konklusjonen er at det store flertallet har et stort eller moderat handlingsrom for en uventet inntekts- eller kostnadsutvikling.

Tallene viser videre at et godt handlingsrom ikke alene avhenger av kommunenes inntektsnivå. Kommuner med lave inntekter kan ha et stort handlingsrom. Det er den økonomiske styringen av kommunen som er avgjørende. Det bør være utgangspunktet om en er bekymret for gjeldsveksten i kommunene.

Kapitalkravene fra Finansdepartementet gir økte rentekostnader for alle kommuner. Dersom en er bekymret for gjeldsveksten i kommunene burde regelverket heller gi insentiv til bedre økonomisk styring.

Rune Bye, avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS, presenterte forventninger til neste års statsbudsjett som legges fram 6. oktober. Foto: Ida Grøttvik Slettevoll