Kommunale gebyrer

Kommunene med størst økning i vann-, avløp- og renovasjonsgebyrer (VAR) siste år hadde til dels store investeringer i gamle og nye VAR-anlegg. Det viser en undersøkelse KS har foretatt i juli i år, der 19 av de 25 kommunene med høyest gebyrøking svarte.

Det er i hovedsak vann- og avløpsnettet kommunene har investert i siste år (hhv 79 og 71 pst), mens kun 7 pst sier de har investert i renovasjonsanlegg (flere har investert i alle tre områder). 74 pst av kommunene svarte at årsaken til økning i gebyrene skyldes nyere investeringer, og 16 pst svarte at de skyldtes ekstraordinært vedlikehold. Av disse svarte

  • 93 pst at investeringene er knyttet til rehabilitering og oppgradering av eksisterende ledningsnett på vann og avløp.
  • 36 pst at de har investert i nytt nett, som følge av nye boligområder.
  • 7 pst har investert i ledningsnett som følge av nye industri/næringsområder.

Flere har svart ja på alle alternativ.



Rehabilitering av gamle rør er sårt tiltrengt i mange kommuner, og flere steder meldes om lekkasje på vannledningsnettet på opp mot 50 pst, dvs at bare halvparten av renset vann når frem til abonnentene, som følge av et foreldet og forringet rørledningsnett.

Reduksjon i avgiftene er i all hovedsak knyttet til bruk av fond i kommuner som har opparbeidet dette. Tilsvarende er tidligere bruk av fond, som var tømt før 2014, årsak til at noen kommuner har økt gebyrene i 2014, i forhold til året før.

Ser vi på de 25 kommunene med størst reduksjon i årsgebyrer for VAR fra 2014 til 2015, finner vi av nøkkeltall i KOSTRA at

  • 17 av de 25 kommunene haddepositivt netto driftsresultat i 2014
  • 15 av de 25 hadde høyere gebyrer enn landsgjennomsnittet i 2013
  • 17 av kommunene hadde gjennomsnittlig årlige investeringer per innbygger siste fem år langt under landsgjennomsnittet på 1 531 kr
  • 4 av kommunene hadde flere enn 10 000 innbyggere og 15 hadde færre enn 5 000 innbyggere
  • I snitt var det 5 537 innbyggere i de 25 kommunene.

Ser vi på de 25 kommunene med størst økning i årsgebyrer for VAR fra 2014 til 2015, finner vi av nøkkeltall i KOSTRA at

  • 14 av de 25 kommunene hadde positivt netto driftsresultat i 2014
  • 14 av de 25 hadde høyere gebyrer enn landsgjennomsnittet i 2013
  • 12 av kommunene hadde høyere gjennomsnittlig årlige investeringer per innbygger siste fem år enn landsgjennomsnittet på 1 531 kr.
  • 3 av kommunene hadde flere enn 10 000 innbyggere og 20 hadde færre enn 5 000 innbyggere
  • I snitt var det 4 244 innbyggere i de 25 kommunene.

Samlede årsgebyrer for VAR-gebyrer varierte fra 4 523 kr i kommunen med laveste årsgebyr, til 16 318 kr i kommunen med høyest gebyr i 2014. Landsgjennomsnittet var 9 606 kr. Og det er naturlig nok små, spredtbygde kommuner hvor avgiften er høyest. For VAR-gebyrer sett under ett, har samtlige av de 25 kommunene som ligger høyest færre enn 6 500 innbyggere. Blant de 25 kommunene som har lavest samlede VAR-gebyr, har bare 6 kommuner færre enn 6500 innbyggere.

Renovasjonsavgiften skal være selvfinansierende, dvs at kommunen ikke har anledning til å finansiere hele eller deler av håndtering av innbyggernes avfall. Trekker man denne ut, og ser på sum årsgebyr for vann og avløp, er det andre kommuner som ligger høyest/lavest på årsgebyrer, men også her er det i hovedsak mindre kommuner som har de høyeste gebyrene.

15 av de 25 kommunen med lavest gebyr har innført eiendomsskatt og 8 av disse har maks skattesats på 7 promille, mens tilsvarende tall for de 25 med høyest årsgebyr var 22 kommuner med eiendomsskatt hvorav 18 har maks skattesats.