Gjeldsveksten i kommunene fortsatt høyere enn inntektsveksten

Gjeldsveksten i kommunene fortsatt høyere enn inntektsveksten

Kommunenes regnskapstall (konsern) i Kostra viser at kommunene samlet i 2016 hadde en korrigert netto lånegjeld på 74,6 prosent av brutto driftsinntekter. Det er en økning på 1,3 prosentpoeng fra 2015 og 4,1 prosentpoeng fra 2014.

Gjeldsnivået er helt sentralt og viktig for å kunne vurdere kommunenes økonomiske handlingsrom. Samtidig kan ikke handlingsrommet bedømmes på basis av gjeldsnivået alene.  Størrelsen på både netto driftsresultat og disposisjonsfond sier noe om i hvilken grad man har reserver for å møte uforutsette hendelser, uten at dette på kort sikt trenger å påvirke tjenestetilbudet.

Regnskapstallene for 2016 viser at netto driftsresultat etter avsetninger til bundne fond utgjorde 3,7 prosent av brutto driftsinntekter (2,6 prosent i 2015). Samtidig økte disposisjonsfondene (inklusiv udisponert regnskapsmessig mindreforbruk) med over 11 milliarder kroner til 42,5 milliarder kroner. Samlet utgjør disposisjonsfondene (inklusiv udisponert regnskapsmessig mindreforbruk) 10,0 prosent av driftsinntektene i 2016 mot 7,9 prosent i 2015. Ser man på gjeldsnivå, netto driftsresultat og disposisjonsfond i sammenheng tyder tallene på at kommunene har hatt en bedring i sitt økonomiske handlingsrom i 2016 selv om gjelden har vokst mer enn inntektene.

KS’ gjennomgang viser at 5 prosent av kommunene (23 kommuner) har et begrenset økonomiske handlingsrom. Dette er 17 kommuner færre enn i 2015. Kommunene med begrenset økonomisk handlingsrom kjennetegnes som hovedregel ved at de har:

  • korrigert netto lånegjeld på over 75 prosent av inntektene
  • netto driftsresultat etter avsetning til bundne fond på under 1 prosent av inntektene
  • disposisjonsfond hensyntatt regnskapsmessig mer-/mindreforbruk på under 5 prosent av inntektene

Blant de 23 kommunene med begrenset økonomisk handlingsrom er det 4 kommuner som har et svært begrenset handlingsrom.

Det er samtidig flere faktorer som vil påvirke den økonomiske handlefriheten og som må inkluderes i mer dyptgående analyser. I hvilken grad kommunens gjeld er forbundet med særlig risiko er et eksempel på dette. Av de 23 kommunene med liten økonomisk handlefrihet er det 1/5 som har sertifikatlån (lån i markedet som forfaller i sin helhet innen ett år) som utgjør mer enn 25 prosent av driftsinntektene.

For nærmere informasjon vises det til vedlagte notat og kommunevise oversikter.  

Rune Bye

Rune Bye

Avdelingsdirektør Kommuneøkonomi

Sigmund Engdal

Sigmund Engdal

Spesialrådgiver, Kommuneøkonomi