Ulike spørsmål knyttet til organiseringen av kommunesammenslåingen
Fotograf: Scanstockphoto

Ulike spørsmål knyttet til organiseringen av kommunesammenslåingen

I denne artikkelen går vi nærmere inn på enkelte spørsmål som oppstår i sammenslåingsprosessen og som ikke direkte er behandlet i de to FoU`ene; «Arbeidsrettslige spørsmål som oppstår ved kommunesammenslåinger» og «Selskaper og kommunereform»

Svar på enkelte spørsmål som oppstår ved kommune/fylkessammenslåing

Kan sammenslåingsprosessen forskutteres?

A og B kommuner skal slås sammen. A er en liten kommune og sliter med rekrutteringen på flere tjenesteområder og det er ønskelig at B overtar ansvaret frem til sammenslåingen eller at sammenslåingen på dette tjenesteområdet forskutteres. Eller; fast ansatte slutter og det vil ved sammenslåingstidspunktet bli overtallighet, det er derfor ikke ønskelig å rekruttere, men heller å forskuttere sammenslåingen på enkelte områder.

Svar: Frem til tidspunktet for sammenslåingen vil de enkelte kommunenes ansvar for lovpålagte oppgaver og levere tjenester mv. være upåvirket av at det skal skje en sammenslåing på et senere tidspunkt. Det innebærer at et samarbeid må skje gjennom de muligheter som finnes i dagens regelverk. Blant annet vertskommunesamarbeid etter kommuneloven kap. 5 A, felles styre etter kommuneloven § 27 eller å etablere et interkommunalt selskap (IKS), jf. lov om interkommunale selskaper. Om samarbeidet skal skje på områder som innebærer offentlig myndighetsutøvelse, vil normalt vertskommunesamarbeidet være eneste alternativ. Regelverket om offentlig anskaffelser vil for enkelte tjenesteområder stenge for bruk av vertskommunesamarbeid og tilsi at det må etableres et IKS eller eventuelt samarbeid etter kommuneloven § 27.[1]

Der det etableres et slikt samarbeid mellom samtlige av de kommunene som skal slå seg sammen, vil i utgangspunktet reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven kap. 16 komme til anvendelse. Det innebærer at det skjer en virksomhetsoverdragelse for de aktuelle ansatte først fra kommune A til kommune B som vertskommune eller for de aktuelle ansatte i kommune A og B til et felles styre etter kommuneloven § 27 eller til et IKS.  Deretter skjer det en ny virksomhetsoverdragelse på tidspunktet for sammenslåingen til den nye kommunen.

Det anbefales at den første virksomhetsoverdragelsen gjennomføres med tanke på å etablere den organiseringen som også er tenkt på et senere tidspunkt når kommunene slår seg sammen. På den måten vil det skape større ro i organisasjonen og den andre virksomhetsoverdragelsen ved kommunesammenslåingstidspunktet, vil være av mer formell karakter.

Organisering av sammenslåingsarbeidet

Vi skal ansette en prosjektleder som skal ha ansvar for det administrative arbeidet ved sammenslåingsprosessen under fellesnemnda. Det kan også bli aktuelt å ansette flere i prosjektet. Hvor skal de være ansatt? Hva med organiseringen av andre funksjoner som arkiv, inngåelse av avtaler, regnskap mv.? Hvilken betydning har det om vi får tildelt organisasjonsnummer?

Svar: Beslutning om hvem som skal gå inn som administrativ leder/prosjektleder for sammenslåingen treffes av de respektive kommunestyrene eller av fellesnemda dersom denne er formelt etablert og har fått slik delegasjon fra kommunestyrene. Enten fellesnemnda formelt er etablert eller ikke, må tilsettingsforholdet formaliseres opp mot en arbeidsgiver etter beslutning fra kommunestyrene. Slik formell arbeidsgiver kan være en av kommunene, eller det kan etableres et vertskommunesamarbeid etter kommuneloven kap. 5 A. Hvorvidt slik formell arbeidsgiver også kan være et interkommunalt samarbeid som eget rettssubjekt etter kommuneloven § 27, er rettslig uklart som følge av inndelingslova § 26 og er derfor ikke noe vi anbefaler.

Tilsvarende må arbeidsforholdet formaliseres også for andre som eventuelt ansettes for å arbeide i sammenslåingsperioden. Her vil ofte beslutningen om hvem som skal ansettes, være delegert fra kommunestyrene/fellesnemnda til administrativ leder/prosjektleder. For de som allerede har et tilsettingsforhold i en av kommunene og som helt eller delvis skal frigjøres fra sine oppgaver for å arbeide i sammenslåingsprosjektet, kan det være naturlig at det formelle arbeidsgiverforholdet videreføres. I så fall vil de som arbeider i prosjektet ha ulike formelle arbeidsgivere.  

Det arbeidet som skjer i sammenslåingsperioden, vil være styrt fra kommunestyrene og/eller fellesnemnda med videre delegasjoner til administrativt nivå under denne.  Den enkelte kommune som eventuelt formelt er arbeidsgiver, vil således ikke ha noen styringsrett ovenfor den/de ansatte for dette arbeidet. Eventuelle arbeidsrettslige beføyelser i sammenslåingsperioden må formelt treffes av den som er arbeidsgiver, men etter prosess/beslutning fra administrativ leder/prosjektleder eller fellesnemda/kommunestyrene om det gjelder administrativ leder/prosjektleder.

Tilsvarende som for tilsetting av ansatte for sammenslåingen/prosjektperioden, må også andre oppgaver som oppstår i sammenslåingsarbeidet løses. Det gjelder blant annet budsjett/regnskap og arkiv i sammenslåingsperioden. For så vidt gjelder arkiv vises det til http://www.kommunereformarkiv.no/ hvor det blant annet er beskrevet nærmere plikten til å føre arkiv i sammenslåingsprosjektet.

Tildeling av organisasjonsnummer før ny kommune er etablert, innebærer ikke at det er etablert en egen juridisk enhet. Kontraktsrettslige forpliktelser som kommunene påtar seg i sammenslåingsperioden vil disse være ansvarlige for frem til ny kommune er etablert. Ny kommune vil tre inn fra tidspunktet for sammenslåingen. [2]

Rettskrav

Vi er tre kommuner som skal slås sammen der den ene kommunen er vesentlig større enn de to andre. Vil ledere og de som innehar nøkkelstillinger i den største kommunen da ha rettskrav på den tilsvarende stillingen i den nye kommunen?

Svar: Et sentralt hensyn bak regelen om rettskrav er at en arbeidsgiver ikke skal kunne organisere seg bort fra stillingsvernsreglene i arbeidsmiljøloven. Dette er ikke et hensyn som gjør seg gjeldende ved en kommunesammenslåing. En sammenslåing av to eller flere kommuner vil medføre overtallighet i form av at den nye kommunen ikke trenger mer enn en rådmann, en oppvekstsjef, en personalsjef, en økonomisjef, osv. Dette forplanter seg nedover i den nye sammenslåtte kommunen. Disse overtallighetssituasjonene er ment å reguleres av Hovedtariffavtalen kapittel 1 punkt 3.3 jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 annet ledd. Det vil normalt være formal- og realkompetanse herunder lederegenskaper samt ansiennitet som skal definere hvem som eventuelt blir overtallig ved en kommunesammenslåing. Unntak kan tenkes der en svært stor kommune slås sammen med en veldig liten kommune. 



[1] For nærmere om ulike organisasjonsmodeller og forholdet til anskaffelsesregelverket, se FoU-rapporten «Interkommunalt samarbeid om IKT ‐ rettslige rammer for organisering» (2015) kapittel 4. Rapporten er tilgjengelig her: http://www.ks.no/contentassets/865fecf1adb24126b83ab225991493c6/interkommunalt-samarbeid-om-ikt---rettslige-rammer-for-organisering.pdf

 

[2] For nærmere om hvilket handlingsrom det er for å videreføre eksisterende avtaler ved en kommunesammenslåing, se FoU-rapporten «Digitale konsekvenser av en kommunesammenslåing» (2016) kapittel 6. Rapporten er tilgjengelig her: http://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/utvikling/fou/digitale-konsekvenser-av-en-kommunesammenslaing---sluttrapport.pdf