Ny høyesterettsdom: Deltidsansatte kan ikke kreve fortrinnsrett til deler av en ledig stilling
Høyesterett. Foto: Skrytebane/Flickr

Ny høyesterettsdom: Deltidsansatte kan ikke kreve fortrinnsrett til deler av en ledig stilling

Tvisteløsningsnemnda har i flere år fattet vedtak hvor deltidsansatte har fått medhold i krav etter aml. § 14-3 om å utvide sin stilling med en del av ledig stilling. Høyesterett har nå slått fast at fortrinnsretten kun gjelder hele stillingen.

Dommen avklarer også hvilken rettskraft vedtakene til Tvisteløsningsnemnda har.

1.       Arbeidstaker må ta hele den ledige stillingen

Saken i Høyesterett (HR-2016-867-A) gjaldt en sykepleier som ville øke sin 75 % stilling til full stilling, og derfor kun krevde deler av den ledige 75 % stillingen. Hun fikk avslag av Oslo kommune, og krevde erstatning. Både nemnda, tingretten og lagmannsretten ga henne medhold og rett på erstatning. Oslo kommune anket saken inn for Høyesterett.

Arbeidsmiljølovens bestemmelse om slik fortrinnsrett lyder:

§ 143   Fortrinnsrett for deltidsansatte

(1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten.

(2) Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse avfortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.

(3) Før arbeidsgiver fatter beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det.

(4) Fortrinnsrett etter § 14‐2, med unntak av § 14‐2 andre ledd første punktum, går foran fortrinnsrett for deltidsansatte.

(5) Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte etter § 14‐3 avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. §17‐2.

Dommen slår fast Tvisteløsningsnemndas praksis har vært basert på feil lovforståelse (dissens 3-2). Fortrinnsretten gjelder kun krav på hele stillingen uavhengig av om dette er til vesentlig ulempe for virksomheten eller ikke. Det vil foreligge fortrinnsrett om arbeidstaker bytter egen stilling med hele den større, ledige stillingen om stillingene har om lag de samme arbeidsoppgavene og arbeidstaker er kvalifisert. 

 2.       Er arbeidstaker og arbeidsgiver bundet av nemndas vedtak om de ikke bringer saken inn for retten innen fristen?

Tvisteløsningsnemnda kom som nevnt til at Oslo kommune hadde brutt arbeidstakerens fortrinnsrett. Kommunen innrettet seg ikke etter vedtaket, og brakte heller ikke saken inn for domstolene innen åtteukersfristen i § 17-2 tredje ledd. Det var arbeidstaker som brakte saken inn for retten fordi vedkommende ikke hadde fått erstatning. Høyesteretts flertall på tre dommere kom til at nemndas vedtak ikke hadde positiv rettskraftsvirkning. Det betyr at kommunen fortsatt kunne gjøre gjeldende overfor domstolene at nemndas vedtak var feil på tross av fristoversittelsen.

Et mindretall på to dommere mente at etter utløpet av søksmålsfristen i § 17-2 er begge parter materielt bundet til å bygge på den løsningen av tvisten som følger av nemndas konklusjon, selv om det ikke dreier seg om egentlige rettskraftsvirkninger i sivilprosessuell forstand.

KS anbefaler medlemmene å opptre mest mulig ryddig overfor arbeidstaker som har fått medhold i tvisteløsningsnemnda. Nemndas vedtak bør som et utgangspunkt respekteres, men dersom resultatet har stor prinsipiell betydning, byr på stor tolkningstvil eller nemndas vedtak vil innebære et klart urimelig resultat, er det opp til kommunens skjønn om den vil avvente at arbeidstaker velger søksmål eller om kommunen selv skal bringe saken inn for retten. Høyesterettsdommen gir kommunene en valgmulighet som vi vil være varsomme med å legge klare føringer for. Det vil bero på den konkrete saken hva som er en hensiktsmessig løsning. Vi vil uansett anbefale at kommunen varsler arbeidstaker om vedtaket vil bli respektert.