God samhandling for barn og unge
God samhandling barn og unge.

God samhandling for barn og unge

KS går grundig til verks når de i et nytt prosjekt vil forbedre tjenestene i kommunene, for å sikre god samhandling for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer.

Prosjektet tar sikte på å finne gode løsninger på de største utfordringene i samhandlingsreformen. Opplever brukeren helhetlige og koordinerte tjenester? Har vi gode rutiner for brukermedvirkning? Hvordan kan vi bedre forebygge? Og hvordan lager vi bærekraftige tjenester for å møte den demografiske utviklingen? Alle landets kommuner er invitert til å delta i regionale læringsnettverk som planlegges i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Initiativet er forankret i Kvalitetsavtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS.

Verdigrunnlag En utvikling av tjenestene må ta utgangspunkt i det enkelte barn/unge og deres familie når det gjelder eget liv og ønsker. Derfor er brukermedvirkning en grunnleggende verdi. God kvalitet på tjenestene forutsetter at brukernes erfaringer brukes aktivt for å videreutvikle og tilpasse tjenestene. – Vi ønsker å gå bort fra å ha fokus på hva som feiler brukeren, og fokusere mer på hva som er viktig for hver enkelt bruker, sier prosjektleder i KS, Gerd Andreassen.

Målgruppen Barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer trenger ofte hjelp fra forskjellige instanser i kommunen og også spesialhelsetjenesten. Derfor er det viktig at tjenestene oppleves som helhetlige og godt koordinerte. Erfaring og forskning både fra Norge og andre land har vist at systematisk arbeid med pasientforløp bedrer tjenestene til brukerne. Derfor er også Norsk Kunnskapssenter for Helsetjenester involvert i prosjektet, ved tjenestedesigner Siri Eggesvik. Hennes bidrag i prosjektet er innovasjon og nytenkning i forhold til hvordan tjenestene blir forbedret og eventuelt tenkt helt på nytt.

Målsettinger En av hovedmålsettingene i prosjektet er å utvikle helhetlige, koordinerte og gode pasientforløp, ved å involvere brukeren i større grad. For å få til dette må kompetansen hos ledere og hjelpere forbedres og endres, slik at de ikke alltid tilbyr løsningene, men involverer brukeren i å finne ut av hva som trengs for at denne skal få det bedre. Noen kommuner har allerede startet forbedringsarbeidet. Oppegård kommune har hatt mange av sine medarbeidere på kurs i coaching. Dette har vist seg som en effektiv metode for å få brukeren til å aktivt ta stilling til sin egen situasjon og egne behov.

Regionale læringsnettverk Det pedagogiske virkemiddelet som er valgt for å oppnå målene i satsingen er læringsnettverk. Denne måten å dele kunnskap på har etter hvert blitt mye brukt i helsetjenesten. 8-12 kommuner i regionen vil møtes på 3-4 samlinger i løpet av et år, og utveksle erfaringer. KS bistår kommunene med problemstillinger, prosessledelse og faglige tema. Mellom samlingene jobber teamene systematisk med forbedringer på lokalt nivå, og måler om endringene er forbedringer. I tillegg lærer teamene metoder og verktøy for systematisk forbedringsarbeid.

Behov for endringer Det er ikke tvil om at det er mange meninger om hva som fungerer bra og dårlig i kommunene. Dette kom tydelig fram på Rådslaget som ble holdt i regi av KS på Litteraturhuset 15. mai. Kompetansemiljøer, brukerorganisasjoner og kommuner hadde i forkant blitt bedt om å se for seg tjenestene til barn og unge med rus- og psykiatriproblematikk 5 år fram i tid. Hvordan vil disse tjenestene se ut hvis brukerne selv fikk definere dem? Og tilbakemeldingene var svært klare; ordet brukermedvirkning må få en ny og tydeligere definisjon.

Veien videre Innspillene fra Rådslaget blir tatt med videre til læringsnettverkene. Den første samlingen holdes i Tromsø 2.-3. september. Nettverket i sør mangler fortsatt noen kommuner, så her er fristen for deltakelse noe utvidet. Ta kontakt med prosjektleder Gerd Andreassen for mer informasjon.

Tekst: Nina Frydenlund