Kommunene integrerer
Siden 2004 har introduksjonsordningen vært myndighetenes viktigste verktøy for å inkludere nyankomne flyktninger og deres familier i samfunnet. Alle kommuner som bosetter flyktninger har ansvar for å tilby programmet. Foto: Colourbox.com

Kommunene integrerer

Det er store kvalitetsforskjeller i tilbudet kommunene gir til innvandrere og flyktninger, viser ny Fafo-rapport om «Evaluering av norskopplæringen for flyktninger og innvandrere».

– Fafo har levert en omfattende og viktig evaluering av ordningene i introduksjonsloven. Samtidig ser vi behovet for å nyansere bildet av kommunenes arbeid med flyktninger. Et ensidig fokus på språkopplæring, arbeid og utdanning fanger ikke opp det hele bildet. Det er mange andre kvaliteter i bosettings- og integreringsarbeidet i kommunene, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Rapporten evaluerer ordningene i introduksjonsloven, og skal bidra med kunnskap om hva som gir gode resultater i kommunens arbeid med kvalifisering av nyankomne flyktninger og innvandrere.

 
Hver kommune er forskjellig: Figuren viser hvor ulikt faktorene "arbeidspraksis", "arbeid som følge av program", "hatt språkpraksis" og "hatt grunnskole" slår ut på antallet innvandrere og flyktninger som er i arbeid eller utdanning etter fire år i de ulike kommunene. Figur: Fafo

Kommunene gjør ting forskjellig – og lykkes med ulike ting
Siden 2004 har introduksjonsordningen vært myndighetenes viktigste verktøy for å inkludere nyankomne flyktninger og deres familier i samfunnet. Alle kommuner som bosetter flyktninger har ansvar for å tilby programmet, og målet er at deltakerne skal komme i arbeid. Rapporten viser blant annet at den overordnede måloppnåelsen er fortsatt et godt stykke under myndighetenes måltall, men at det er store variasjoner mellom enkeltkommuner når det gjelder måloppnåelsen.

– Mange faktorer ligger utenfor kommunenes kontroll. Det kommer også fram i rapporten. Det gjelder for eksempel ulik grunnkompetanse og bakgrunn hos flyktningene, men også variasjoner i lokalt arbeidsmarked og gapet mellom krav i arbeidslivet og flyktningenes kompetanse. Det er alvorlig dersom enkelte kommuner bryter kravene. Men selv om resultatene kan og bør bli bedre, så bidrar kommunenes innsats daglig til å forebygge ulikheter og legge grunnlag for et trygt og tillitsbasert samfunn. Kommunene gjør en kjempejobb med dette arbeidet, sier Helgesen.


Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen sier kommunene løser oppgaver forskjellig og lykkes på ulike måter. Foto: Johnny Syversen

En annen forskningsrapport fra Fafo viser at annen generasjons innvandrere scorer veldig høyt på arbeid og utdanning, noe som viser at god integrering tar tid. Det norske introduksjonsprogrammet er veldig omfattende og fortsatt relativt nytt. Til tross for noen klare utfordringer, viser evalueringen at dette er et felt i stadig utvikling og at mange kommuner viser en stor grad av kreativitet i utviklingen av sine tjenester.  Norge gjør det også veldig bra sammenliknet med våre naboland Sverige og Danmark.

– Et viktig resultat i Fafo-rapporten er at for de kommunene som har gode resultater, er det ikke mulig å peke på en spesiell faktor som årsak. Det viser at det er mange veier til målet. Kommunene løser oppgaver forskjellig, og de lykkes på ulike måter. Dette er en del av det handlingsrommet kommunene har hatt på dette området, sier Helgesen.

Oppfølging av deltakerne sentralt
KS kjenner også til interkommunale samarbeid hvor alle deltakerne får samme tilbud av samme rådgivere, men hvor det likevel er store forskjeller i samarbeidskommunenes resultater. Det viser tydelig at kommunene har ulike behov, og at lokal tilpasning er nødvendig. Helgesen mener kommunene har et klart fortrinn når det gjelder å tilpasse tilbudet til lokale forhold. Samtidig viser rapporten at tett oppfølging av deltakerne har betydning, og det er derfor viktig at kommunene prioriterer integreringsarbeidet i egne budsjetter.

– Sammen med kommunene ønsker vi å bidra til å heve kvaliteten på områder kommunene selv kan gjøre noe med. Vårt felles mål er å forebygge utenforskap ved at flest mulig flyktninger blir godt inkludert i lokalsamfunnene, og får en varig tilknytning til arbeidslivet, avslutter Helgesen.