En ressurs for kommunene
Faksimile av kronikken i avisa Varden

En ressurs for kommunene

Bosetting av flyktninger handler om mer enn penger. Det handler om å skape et tolerant og inkluderende samfunn, skriver styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen i en kronikk i avisa Varden.

Et enstemmig Storting ønsker at de flyktningene vi allerede har ønsket velkommen til landet skal bosettes raskt i kommunene. Og mange vil svært gjerne i tillegg si ja til et ekstra mottak av Syria-flyktninger. Vi tror at kommunene kan innfri slike høye ambisjoner både i år og neste år. Men da må politisk velvilje for flyktningene kombineres med et økonomisk krafttak fra Stortinget for å øke bosettingen.

Norge må ta sin del av ansvaret og sørge for beskyttelse og bosetting for mennesker som får innvilget sine søknader. Dette er det bred politisk enighet om.  De parlamentariske lederne på Stortinget er nylig blitt enige om å starte de reelle forhandlingene om Syria-flyktningene 19. mai.  

De siste årene har kommunene jobbet iherdig for å få bosatt flyktninger som har fått godkjent opphold i Norge. Antall bosettinger er doblet – fra vel 4000 til 8000 i fjor. I tillegg kommer familiegjenforeningene med bosatte flyktninger, vel 1500 personer sist år. Det er oppnådd ved at kommuner som har bosatt flyktninger i lengre tid har sagt ja til å bosette flere, samt at en rekke nye kommuner har sagt ja til bosetting. Nå bosetter vel 340 kommuner flyktninger. De som ikke gjør det, er stort sett distriktskommuner med lavt folketall.  

Den siste måneden har vært preget av debatten om Norge skal si ja til ytterligere 10 000 syriske overføringsflyktninger. Ingen er uberørt av de mange dokumentarer om krigslidelsene i Syria som har drevet millioner av mennesker på flukt. Likevel må vi ikke glemme at antallet flyktninger som allerede er i Norge, og som venter på å få bosted, er uakseptabelt høyt. Selv de mest velvillige kommunene strever med å finne plass til flyktningene. 5 000 flyktninger venter – over halvparten av dem har ventet mer enn seks måneder å få en permanent hjemkommune. Disse menneskene trenger også en rask avklaring.  Mens nye syriske overføringsflyktninger neppe vil kunne ventes å bli bosatt før fra rundt kommende årsskifte, er flyktningene i norske mottak klar til å bosettes i det øyeblikket de har et konkret tilbud. 

Til tross for høye «ventetall», mener vi at det er mulig å øke bosettingen både i år og neste år. Vi ser nå at mange kommunestyrer gjør vedtak om å øke antall bosettinger, ikke minst for å bidra til en nasjonal Syria-dugnad. Denne velviljen bør nå støttes ved å øke tilskuddene til bosetting og integrering. Det bør skje allerede med virkning for i år, og slik at kommuner som bosetter det antallet de blir anmodet om – eller flere – blir belønnet.

Bosetting og god integrering er et kommunalt ansvar, selv om det er staten som har innvilget permanent opphold. Mange ordførere gir overfor KS uttrykk for at holdningene til å ta imot flyktninger er svært positive, men uttrykker også bekymring for hvordan det skal gjennomføres praktisk og økonomisk. Vi må unngå å komme i en situasjon der kommunene må kutte i andre tjenester som for eksempel skole og helse for å klare å ta imot flyktninger.

KS jobber med å bedre rammebetingelsene for kommunene på dette området. De siste årene har tilskuddsordningene for integrering og for bygging av kommunale utleieboliger blitt styrket. Det har stimulert kommunene til økt bosetting. Men fortsatt er det et stykke unna at kommunene fullt ut får dekket alle kostnadene. Konklusjonen er at det viktigste for kommunene, på kort sikt, er at de må få overført nok penger til å kunne ta imot flyktninger på en fullverdig måte. Det er det beste for flyktningene uansett nasjonalitet, og for kommunene, og det smarteste Stortinget kan gjøre for at ambisjonene om at Norge også skal ta sin del av ansvaret for å gi et hjem til forfulgte mennesker, blir realisert.