Rapport om kompetansebehov peker på utfordringer
Utdanningene må gjenspeile arbeidslivets behov. Det må bli bedre samsvar mellom utdanning og arbeidslivets behov. Det er noen av konklusjonene i den første rapporten fra Kompetansebehovsutvalget. Foto: Flickr

Rapport om kompetansebehov peker på utfordringer

KS er enig i hovedkonklusjonene i den første rapporten fra Kompetansebehovsutvalget som peker på sentrale utfordringer knyttet til kompetansebehovet i framtida.

Blant annet må kompetansenivået bli bedre i hele befolkningen, og rekrutteringsproblemer for enkelte yrker løses.
- Dette er helt i tråd med det KS mener og arbeider for å løse. Kommunal sektor opplever blant annet store utfordringer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft til yrker innen helse og omsorg og undervisning, sier Hanne Børrestuen, spesialrådgiver for arbeidsgiverpolitikk i KS. Børrestuen er KS´ representant i Kompetansebehovsutvalget.

Kompetansebehovsutvalget har overlevert sin første rapport til Kunnskapsdepartementet. Utvalget har jobbet i et drøyt halvt år, og skal komme med årlige rapporter også de neste to årene.

Rapporten konkluderer blant annet med at kompetansenivået i Norge i dag er bra, men at det bør bli bedre.
- Norge har et relativt høyt utdanningsnivå og god kompetanse i arbeidsstyrken, samtidig som det sammenlignet med andre land er en høy andel unge som ikke har fullført videregående opplæring. Utvalget peker også på at det er betydelige rekrutteringsproblemer for noen yrker og bransjer, sier Børrestuen.

Rapporten har fått navnet Fremtidige kompetansebehov I. Kunnskapsgrunnlaget. Utvalget ble nedsatt i mai 2017, og består av forskere og representanter fra arbeidslivets parter og departementer.

Må ta hensyn til behovene
KS er enig i utvalgets konkusjon om at tilgangen på kompetent arbeidskraft bare delvis følger etterspørselen.
- Vi er opptatt av at det skal være samsvar mellom utdanningstilbudet og behovene i arbeidslivet. I Norge er det frie utdannings- og yrkesvalg. Ungdom søker seg til de utdanninger og fagfelt de ønsker, og utdanningsinstitusjonene bestemmer i hovedsak studiekapasiteten selv, ut fra søkertall og andre hensyn. Arbeidsmarkedshensyn virker i liten grad å være styrende, sier Børrestuen.

- Utvalget peker også på at vi i fremtida i større grad må utnytte arbeidslivet som en sentral læringsarena fordi vi ikke kan løse alle kompetanseutfordringer gjennom utdanning og nyrekruttering.  Kompetansekravene i arbeidslivet er i stadig endring. Derfor må virksomhetene legge til rette for at de ansatte kan videreutvikle sin kompetanse, og de ansatte må bidra til at dette skjer.

KS tar med flere perspektiv videre
Den første rapporten til Kompetansebehovsutvalget gir en så langt samlet oversikt over hva som finnes av kunnskap i dag om framtidas kompetansebehov og hvilke forhold som påvirker disse. Samtidig er det viktig å påpeke at utvalget ikke har behandlet hele bredden av problemstillinger på feltet, og at de neste rapportene vil gå mer i dybden av sentrale utviklingstrekk og konsekvenser for kompetansebehov både i arbeidslivet og hos den enkelte. 

- Digitalisering og omstilling i kommunal sektor, og behov for innovasjon i oppgaveløsningen som følge av demografisk utvikling vil påvirke kompetansebehovet i sektoren framover. Det samme vil nye former for organisering, oppgavedeling og samarbeid med andre aktører. Dette er viktige perspektiver som KS vil løfte inn i utvalget i det videre arbeidet, sier Hanne Børrestuen.  

Videre lesning