Sykefraværet - hvorfor er det så vanskelig å få ned?
Det har vært en positiv utvikling i norsk arbeidsliv når det gjelder sykefravær, men det er store forskjeller mellom ulike sektorer. I kommunene er fraværet fortsatt stabilt høyt, selv om siste måling viser en ørliten nedgang. Illustrasjon: Bly

Sykefraværet - hvorfor er det så vanskelig å få ned?

Norske kommuner og fylkeskommuner jobber iherdig og systematisk med å redusere sykefraværet. Likevel har fraværet holdt seg stabilt høyt, og har til og med økt noe, de siste 15 årene. Hvorfor er det så vanskelig å redusere sykefraværet i kommunene?

Rådmenn over hele landet mener at høyt sykefravær er den største utfordringen for kommunale arbeidsgivere, ifølge Arbeidsgivermonitoren til KS. Én av ti arbeidstakere i kommunal sektor er borte fra jobben hver eneste dag. Fraværet koster samfunnet 22 milliarder kroner årlig, vel halvparten i kommunal sektor. Kostnadene er en beregning av det samfunnsøkonomiske tapet ved at arbeid ikke blir utført.

Forskes mye på sykefravær
Det samlede sykefraværet i Norge har gått noe ned de siste 15 årene, men samlet sett ligger det høyere enn i andre land som det er naturlig å sammenlikne oss med – for eksempel Sverige, Danmark og Nederland.
Det forskes mye på å finne gode forklaringer på dette, men det er krevende å sammenligne sykefravær i ulike land fordi både sykelønnsordninger, arbeidsmarkedspolitikk og velferdspolitikken er ulik fra land til land.

Utviklingen har gått feil vei
Det har vært en positiv utvikling i norsk arbeidsliv når det gjelder sykefravær, men det er store forskjeller mellom ulike sektorer. I kommunene er fraværet fortsatt stabilt høyt, selv om siste måling fra i år viser en ørliten nedgang.

Da IA-avtalen ble inngått i 2001, var samlet sykefravær i kommunesektoren på 8,4 prosent. Det ble inngått en avtale mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om å redusere sykefraværet med 20 prosent. Det vil si at om sektoren totalt sett skal nå målet i IA avtalen, må sektoren samlet ha et sykefravær på 6,7 prosent. Utviklingen har imidlertid gått motsatt vei, og de siste tallene viser at sykefraværet i kommunene nå er på 9,9 prosent (PAI-tall fra KS).

Høyest fravær i barnehager
Mange kommuner har sykefravær over 10 prosent, helt opp mot 14 prosent. Det er over dobbelt så høyt som de kommunene med lavest fravær. Store kommuner ligger stort sett ganske høyt - med et sykefravær på over 10 prosent. 
Det er tydelige forskjeller mellom de ulike tjenesteområdene i kommunene. Barnehagene og helse- og omsorgstjenester peker seg ut som de områdene med det høyeste sykefraværet – henholdsvis 12,5 og vel 11 prosent.

Her finner du de nyeste sykefraværstallene både for fylkeskommuner og kommuner samlet, og for hver enkelt fylkeskommune og kommune.

Ikke høyere enn privat
Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det skyldes sammensetningen av ansatte og ikke sektoren i seg selv, viser nye beregninger. 
PROBA samfunnsanalyse har på oppdrag fra KS sett på forskjeller i sykefraværet mellom sektorer. Ved å kontrollere for forskjeller i sammensetningen av de ansatte, finner de at kommunene ikke har hatt høyere fravær enn privat sektor de senere årene. Sammensetningen av ansatte er annerledes i kommunal sektor enn i privat sektor.  Det er forskjeller i blant annet kjønn, alder, yrke og næring. Det er kjent at disse faktorene påvirker sykefraværet.
Offentlig sektor er kvinnedominert med mange ansatte innen barnehage og helse – faktorer som statistisk sett gir høyere sykefravær. Fra flere andre studier vet vi at kvinner har høyere sykefravær enn menn og at sykefraværet stiger med alder og synker med utdanningsnivå. Dette tyder på at sektortilhørighet i seg selv ikke har stor påvirkning på sykefraværet, men at forskjellen mellom sektorene skyldes ulik sammensetning av ansatte og oppgaver.

Les mer om forskjellen på menns og kvinners fravær her:

Det at sektorforskjeller i fraværet kan forklares, betyr imidlertid ikke at utfordringen er løst, eller at det ikke er mulig å redusere sykefraværet i kommunene. Studien til PROBA gir ingen forklaring på hvorfor det er så store forskjeller mellom kommuner, eller hvordan det kan være store forskjeller mellom ulike virksomheter i samme kommune.

Noen klare sammenhenger
Hvis vi ser bort i fra økonomiske insentiver og ytre rammebetingelser, så er det er etterhvert godt dokumentert gjennom forskning hvilke faktorer i et arbeidsmiljø som fremmer nærvær, og hvilke som kan forårsake sykefravær. I den enkelte virksomhet er det en sammenheng mellom sykefravær og forhold som opplevelse av stress, liten innflytelse og kontroll i arbeidet, dårlig arbeidsmiljø og rollekonflikter. Positive faktorer som omsorg, det å få brukt sin kompetanse, hjelp og veiledning fra kolleger bidrar til å få ned sykefraværet. Det samme gjør det å bli sett, utfordret og anerkjent av sine ledere (STAMI).

NED med sykefraværet - prosjekt
KS og NAV har inngått et samarbeid om økt innsats rettet mot 31 store kommuner med høyt sykefravær. Prosjektet NED med sykefraværet skal gi drahjelp til kommunenes eget arbeid med å redusere og forebygge sykefraværet. Dette arbeidet er godt igang. 
Innsatsen skjer i tett samarbeid med NAV, og følgeforskes av Agenda Kaupang og Proba samfunnsanalyse. Drahjelpen bygger på kunnskap om nærværsfremmende arbeidsmiljøfaktorer og mestringsorientert ledelse.


Fakta

  • Én av ti arbeidstakere i kommunal sektor er borte fra jobben hver eneste dag. 
  • Fraværet koster samfunnet 22 milliarder kroner årlig, vel halvparten i kommunal sektor. 
  • Kvinner har mer enn 80 prosent høyere fravær enn menn. En stor kvinneandel blant de ansatte i kommunal sektor forklarer en del av det høye sykefraværet i deler av sektoren.
  • Da IA-avtalen ble inngått i 2001, var samlet sykefravær i kommunesektoren på 8,4 prosent.
  • Selv om det har vært svingninger i perioden frem til i dag, er øker fraværet jevnt og er på 9,6 prosent i 2016.  Dette innebærer en økning på 15 prosent, mens målet i 2001 var at det skulle reduseres med 20 prosent, ifølge IA-avtalen.