Kommunene er ikke digitale sinker
Norge ligger på andreplass blant Europas mest digitaliserte land. Foto: Colorbox

Kommunene er ikke digitale sinker

Norske kommuner er ikke digitale sinker. De er både nyskapende og digitale og de må løse morgendagens utfordringer.

Norge ligger på andreplass blant Europas mest digitaliserte land, ifølge EUs Digital Economy and Society-index (Desi-indeksen) 2017. En andreplass ville ikke tilfalt et land der kun statlig sektor er digitalisert.

I rapporten "IT i praksis" (Rambøll 2017) som ble presentert i august i år, fremkommer det at "statlig sektor lykkes bedre enn kommunal sektor med å etterkomme politiske ambisjoner om modernisering av offentlig tjenesteyting" ved hjelp av digitalisering. I rapporten uttrykkes det bekymring for at digitaliseringen foregår raskere i staten enn i kommunene, noe som kan skape et «uheldig stort mellomrom mellom nivået og kvaliteten på statlige og kommunale tjenester», som i sin tur kan svekke innbyggernes tillit til det lokale selvstyret. Rapporten tegner et relativt negativt bilde av norske kommuner, et bilde som bør nyanseres.

Det finnes mange gode eksempler på kommuner som har kommet langt i å bruke digitalisering for å utvikle bedre velferdstjenester for innbyggerne. Ett av dem er Bergen kommune. Her håndterer roboten Digifrid, en rekke administrative oppgaver som digital utsending av brev og fordeling av pleie- og omsorgsmeldinger. Digifrid utfører oppgaver som tilsvarer om lag tolv årsverk. Et annet er Bodø, som har satset stort på utbygging av mobilnett og utvikling av digitale helse- og velferdstjenester som trygghetsalarmer og velferdsteknologi. I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Asker, Hurum og Røyken tar kommunene aktivt grep for å sikre en ny og digital storkommune og jobber med å utvikle nye digitale tjenester til innbyggerne.

I arbeidet med digitalisering er samordning ikke bare et stikkord, men avgjørende for å lykkes, både i staten og i kommunesektoren. Selv om regjeringen har trappet opp arbeidet med flere prosjekter knyttet til digital ledelse og IKT-kompetanse, er det fremdeles mange som mener at samordningsarbeidet går for sakte. Men det betyr ikke at kommunene ikke er i gang. Over 360 kommuner og alle landets fylkeskommuner har tatt SvarUt-funksjonen i bruk. SvarUt er et effektivt verktøy som kobles til kommunens fagsystemer, for å sende utgående post digitalt eller som brevpost på en svært enkel måte. I tillegg har KS etablert læringsportalen KS Læring som brukes av over 100 000 ansatte i kommunal sektor, der kommuner og fylkeskommuner deler kunnskap og kompetanse med hverandre. I desember går fristen ut for kommuner og fylkeskommuner for å avgjøre om de vil være med på KS’ finansieringsordning for digitale prosjekter – DigiFin. KS og regjeringen bidrar med nærmere 170 millioner kroner, mens kommuner og fylkeskommuner bidrar med henholdsvis 20 kr og 5 kr per innbygger. Formålet med ordningen er å etablere felles digitale løsninger som vil gi bedre kvalitet og brukervennlighet til en lavere pris.

Mye skjer på dette området i kommunesektoren, men potensialet for samordning mellom kommune og stat er stort. Det var ingen overraskelse at resultatene fra Difis kartlegging av statlige digitaliseringsprosjekter viste at staten i altfor liten grad involverer kommunesektoren når nye digitaliseringsprosjekter etableres, og at kommunene i for liten grad er involvert i planleggingen av prosjektene. Rapporten pekte videre på at staten må bli bedre til å koordinere egne digitaliseringsinitiativ som har konsekvens for kommunal sektor.

KS setter digitalisering høyt på dagsorden, både gjennom KommIT-rådets arbeid og som ett av fire hovedmål for landstingsperioden 2016 – 2019. Flere samarbeidsprosjekter mellom KS og staten er satt i gang de siste årene. Det er positivt, for Norge beholder ikke andreplassen, og har ingen sjanse til å nå førsteplassen, hvis ikke kommune og stat samarbeider.