Økt behov for digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren
Undersøkelsen viser at nærmere seks av ti kommunalsjefer opplever at ny arbeidsrelevant teknologi og digitalisering har ført til at de ansattes arbeidsoppgaver har endret seg vesentlig. Illustrasjon: Bly

Økt behov for digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren

Helse- og omsorgssektoren gjennomgår stor teknologisk og digital omstilling. Ni av ti kommuner har de siste to årene innført velferdsteknologiske løsninger, og seks av ti er i gang med å digitalisere oppgaver og tjenester.

På oppdrag fra KS har Ipsos samlet svar fra 205 kommunalsjefer i en ny undersøkelse om endrede kompetansebehov i en digitalisert helse- og omsorgssektor.

Se film om digital omstilling i helse- og omsorgssektoren: 

Innføring av ny teknolog og digitalisering kan bidra til at tilgjengelige ressurser disponeres på nye og bedre måter. Det kan gi økt pasientsikkerhet, bedre kvalitet på tjenestene og økt trygghet blant ansatte. 

- I hovedsak er slik omstilling ressurskrevende fordi det stilles krav til ansatte om kompetanse på flere nivåer. Man skal bruke, forstå og samhandle på nye måter, sier Anne-Cathrine Hjertaas, avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS.
- Denne undersøkelsen viser at ledere må legge til rette for kontinuerlig læring på arbeidsplassen. Dette stiller nye krav til kompetanse også blant ledere: De må være i stand til å forstå hvordan teknologi kan utnyttes for å løse virksomhetens oppgaver på nye og bedre måter. Dette er ikke bare et lederansvar. Også de ansatte må selv ville utvikle sin kompetanse.

Opplæringen må foregå parallelt med innføringen slik at opplæringen føles relevant. Alle ansatte må involveres og få opplæring. Sitat fra undersøkelsen

Oppgavene endrer seg
Undersøkelsen viser at nærmere seks av ti kommunalsjefer opplever at ny arbeidsrelevant teknologi og digitalisering har ført til at de ansattes arbeidsoppgaver har endret seg vesentlig.

Innføring av ulike typer velferdsteknologi har ført til endringer i arbeidsoppgavene, som for eksempel mindre behov for rutinemessige tilsyn og mer målrettet ressursbruk.
I nær tre av fem kommuner fører den teknologiske utviklingen også til at medarbeidere får et bredere spekter av oppgaver enn tradisjonelle fag- og profesjonsgrenser tilsier.

Høyt på dagsorden
Parallelt med denne utviklingen, viser svarene i undersøkelsen at fire av fem ledere opplever at medarbeidere mangler relevant og nødvendig teknologisk/digital kompetanse. Seks av ti påpeker at medarbeidere i liten grad, eller ikke i det hele tatt spør etter opplæring i teknologi og digitalisering.
- Dette er selvfølgelig en utfordring som KS og våre medlemmer tar på alvor og jobber mye med, sier Anne-Cathrine Hjertaas. 

Ulike prosjekter på gang
Kommunale arbeidsgivere er veldig interessert i å jobbe med digital kompetanse, hele 71 kommuner deltar i utviklingsprosjektet «Samarbeid om digital kompetanse» som drives av KMD, KS og partene. KS har ansvar for å planlegge og gjennomføre konferanser og work-shops, og har bygget opp en kunnskapsbase www.komdigi.no.

KS har nylig lansert FoUen «Lederutfordringer i digitale omstillingsprosesser» hvor funnene er kokt ned til ni Gode råd for å lykkes med digitale omstillinger.

- Noe av det vi ser er at digitalisering må henge sammen med utvikling av en lærings- og innovasjonskultur. For å kunne ta ut potensialet som ligger i ny teknologi er kommunesektoren avhengig av medarbeidere som tror på sin egen kompetanse. De ansatte må tro på at egen kompetanse skaper trygghet i jobben – og trygghet i jobben gjør oss bedre i stand til å møte et arbeidsliv i stadig endring. Dette vil kreve ledere som viser tillit til sine ansatte og som klarer å skape en kultur som belønner mestring, sier Hjertaas.

Ni av ti ledere mener motiverte medarbeidere er avgjørende for å lykkes med innføring av ny teknologi og digitale prosesser. Like mange framhever viktigheten av at den enkelte får nødvendig veiledning.

Nye former for samarbeid
Kommunene er gode på å samarbeide for å tilføre nødvendig teknologisk og digital kompetanse, viser undersøkelsen.

Hele 95 prosent av lederne samarbeider med andre kommuner om kompetanseheving på dette området. Ni av ti samarbeider også internt med andre fagavdelinger i kommunen. I tillegg samarbeider rundt 6 av 10 med spesialisthelsetjenesten (59 prosent) og universitets- og høyskolesektoren (56 prosent). 50 prosent oppgir at de samarbeider med KS om dette.

Det er noe forskjell i samarbeid avhengig av kommunestørrelse. De store kommunene utmerker seg i bruken av andre fagmiljøer internt i kommunen (97 prosent) og av næringslivet (71 prosent). I gjennomsnitt oppgir kun 27 prosent av kommunene at de samarbeider med frivilligheten og bare 21 prosent samarbeider med fagskoler om å tilføre nødvendig teknologisk og digital kompetanse.

Tilbakemeldingene KS har mottatt i denne undersøkelsen vil være en del av kunnskapsgrunnlaget i KS’ videre arbeid med den nasjonale kompetansereformen «Lære hele livet».