Nærmere femti prosjektdeltakere fra 14 av de 15 deltakerkommune var samlet på Gardermoen til nettverkssamling nummer fem den 11. og 12. november. Prosjektleder Mette Smedstad innledet samlingen med å snakke om målet for prosjektet, slik det var ved oppstart og slik det er nå, og om utviklingen fra motstand til mulighet. Hun tok en liten rundreise til noen av deltakerkommunene for å vise status i arbeidet.
Prosjektlederen viste til at en gjennom prosjektet har oppnådd stor kunnskap og bevissthet om barrierer og motstand mot samordning og samarbeid. Nå er tiden inne for å se på og hente frem kunnskap om muligheter og hva som skal til for å oppnå mål om samhandling. Prosjektet har definert noen «bærebjelker» som må ligge som et fundament i kommunene for å sikre helhet og sammenheng i tjenestetilbudet på tvers. Disse er brukermedvirkning, forankring, rolleavklaring, «samordningsombud», tvisteløsning, formalisering, samhandlingsarenaer, internkontroll og samhandlingskompetanse.
Dialogmøte mellom Stange og Steigen
Kårhild Husom Løken fra Stange og Marit Vardehaug fra Steigen kommune kastet ball i et dialogmøte og ga innblikk i egen prosess for måloppnåelse. Vardehaug fortalte at det nå har gått fem år siden de startet arbeidet i Steigen.
- Vi har landet på Familiesenteret som en arbeidsform, men er også fysisk samlokalisert. Det er nå en dør inn i Steigen kommune. Alle ansatte på Familiesenteret skal være i stand til å rettlede brukerne til riktig person, fortalte Vardehaug.
Kårhild Husom Løken fortalte at i hennes kommune har de vært opptatt av strukturen, at det er et startsted, et mål, milepæler og at deltakerne har ulike roller i prosjektet.
- Vi har to jobber. Vi skal yte tjenester og vi skal forbedre tjenester. Systemene er med på å rydde, gjøre ting tydelig, understreket Løken.
Refleksjon om måloppnåelse
Temaet for den første gruppediskusjonen var hvordan sikre måloppnåelse. Kommunene var hverandres sparringspartnere for å beskrive veien fram for å sikre måloppnåelse. Hver kommune tok så med seg hjem sin framdriftsplan for det videre løp. Felles refleksjon fra gruppearbeidet omhandlet temaer som:
- Hva legger vi i brukermedvirkning i vår kommune?
- Positiv framdrift – flere må eie prosjektet lokalt
- Det jobbes godt i kommunene – men svært forskjellig
- Vi må samle oss og bli tydeligere som et nasjonalt bilde
- Hva er grunnprinsipper vi går for – tydeliggjøre det?
- Elementene i prosessene er like i alle kommunene
- Vi må akseptere forskjelligheten – Kommune-Norge er mangfoldig
- Vi ønsker felles prinsipper for hvordan gode tjenester skal være og oppleves – noen minstestandarder
- Selv om vi er forskjellige, så er vi i samme situasjon!
Hva blir vi målt på?
Familiehuset i Horten
Virksomhetsleder Berit Jordfall i Horten kommune fortalte om utviklingsarbeid over tid og om å bygge stein på stein. Familiehuset i kommunen er et lavterskeltilbud som startet opp høsten 2007. Familiehuset er et lett tilgjengelig og samordnet tilbud til barn, unge og deres familier som opplever å ha behov for støtte og hjelp.
Arbeidet med Familiehuset i Horten startet opp høsten 2006. Da hadde kommunen hatt tilsyn og ikke fått merknader, noe som ble markert med videre innsats for barn og unge. Berit fikk støtte og forankring hos politisk og administrativ ledelse, og drømmen hennes gjennom mange år om etablering av et familiehus ble realisert. Berit Jordfall konkluderte med at en må ha ildsjeler, det er nødvendig å stå på, arbeidet må forankres og rutiner og prosedyrer må på plass. Det er også avgjørende med riktige personer på rett plass.
Når prosjektet har gått hjem
- Sammen for barn og unge er til for 430 kommuner, og det er et nasjonalt viktig prosjekt, fastslo Trude Andresen, direktør for avdeling Innovasjon og utvikling i KS.
- Vi jobber med dette prosjektet fordi vi vil gjøre tjenestene enda bedre, og dere kan og vil få det til, sa hun.
Andresen understreket også at vi må bli flinkere til å dokumentere det vi gjør – og å formidle det. Selv om noen ikke ønsker at det skal være en nyhet at vi gjør jobben vår – så må av og til fortelle suksesshistoriene våre. Andresen understreket også at ledelse er avgjørende i nyskapingsprosesser og at kommunene må holde friheten høyt! Av frihet kommer det nyskaping og gode lokale løsninger. Det er nødvendig med et kontinuerlig fokus på nyskaping. Dette er ikke arbeid som kan saneres «når alt kniper». Nyskaping er også viktig som omdømmestrategi.
- Dere er en del av en større sammenheng. Hva gjør det med det lokale prosjektet? At det er et halvt år igjen av prosjektet er i grunnen uvesentlig, sa Andresen.
- Dere har funnet en måte å jobbe på som dere skal fortsette med, og dere har så vidt begynt. Modellen må beskrives så godt og så universelt at andre kan skjønne den og bruke den. Da blir den også enklere å bruke i egen kommune. Den blir uavhengig av tid og personer.
Speed-dating
Etter Andresens innlegg, jobbet deltakerne i grupper med å løse ulike case. Hvordan ser det ut når målet er nådd? Prosjektdeltakerne beskrev hvorfor barnas historier i fire ulike case endte godt. Gruppene presenterte løsingene for hverandre i form av speed-dating – etter ti minutter hos én kommune bar det videre til neste.
«Hvem er mine livbøyer?»
Nettverkssamlingen ble avsluttet med en musikalsk fortelling av og med Siri Christensen. Hun bruker egne erfaringer og følelser når hun ved hjelp av sin sterke stemme og musikk forteller om oppveksten i en dysfunksjonell familie. Siris historie og formidlingsevne var en stekt påminnelse for alle deltakerne om hensikten med og betydningen av arbeidet vi holder på med.