Deltakerkommunene rapporterer om gode resultater. NOVA forteller at disse gjenspeiler en klar positiv utvikling på området samordning og samarbeid i kommunene. I sin sluttrapport vektlegger NOVA særlig å beskrive suksessfaktorer som har sikret god utvikling. Noen kommuner utmerker seg spesielt godt, mens andre har kommet et godt stykke på vei.
Prosjektet er evaluert på oppdrag fra Barne, likestillings- og inkluderingsepartementet og KS. Evalueringsarbeidet har omfattet seks av de femten deltakerkommunene. Disse kommunene er Bærum, Fet, Moss, Haram, Harstad og Risør. Kommunene ble utvalgt på bakgrunn av ønsket om representasjon av det mangfoldet Kommune-Norge utgjør blant deltakerkommunene. Prosjektledelsen skulle gjerne sett en evaluering som omfattet alle deltakerkommunene, men kostnadsrammen tilsa en begrensning på seks kommuner.
Oppdraget
NOVA har gjennomført oppdaget i to faser. Første fase omfattet en beskrivelse av status på hvordan samarbeidet opplevdes og fungerte i starten av prosjektet. Første runde med intervjuer og datainnsamling ble gjennomført våren 2009. Materialet fra første fase ble slik et grunnlag for fase to for å kunne sammenligne hvordan situasjonen var ved prosjektavslutning våren 2011. Det har gjennom prosjektperioden blitt gjennomført intervjuer med ansatte i de utvalgte kommunene, både enkeltintervjuer og fokuserte gruppeintervjuer, samt at det er gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant ansatte i kommunene og hos samarbeidsparter.
Målet med oppdraget var å få evaluert og dokumentert det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet i prosjektet Sammen for barn og unge. Gjennom å systematisere kommunenes erfaringer med samarbeidet, var ønsket å få identifisert suksesskriterier for et godt samarbeid, og at disse ville kunne benyttes som eksempler og anvendes av andre kommuner.
Det vil si at NOVA i sin evaluering har vært spesielt opptatt av å identifisere de prosedyrer, systemer og rutiner i samarbeidet mellom tjenestene som fungerer godt og som fører til en koordinert og helhetlig tilnærming til barnet og familien.
Suksessfaktorer
Det er spesielt lagt vekt på å se på samarbeid mellom instanser som den kommunale barnevernstjenesten, den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT), helsestasjonene, psykisk helsevern, legetjenester, politiet, barnehager og skoler. NOVA har sett på samarbeidsmodeller som fungerer i kommuneorganisasjonen både på førstelinjenivå og mellom første- og andrelinjetjenesten, samt samarbeidet mellom førstelinjetjenestene og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Barnevernet har i mange tilfeller en sentral rolle i koordineringen av samarbeidet mellom de ulike instanser.
NOVA har i arbeidet fokusert på kriterier som ofte kjennetegner gode samarbeidsformer, blant annet regelmessige møter, klar ansvarsfordeling, krav om aktiv rapportering, oppfølging av rutiner og riktig kompetanse. Andre kjennetegn er god kunnskap om hverandres rutiner, arbeidsmåter, samtykke, forhold til taushetsplikt og opplysningsplikt. Målet for deltakerkommunene har vært å forankre en struktur som skal bidra til et forpliktende og støttende samarbeid mellom etatene for å sikre at brukerne får både forebyggende og helhetlig hjelp. Man skal gi god og helhetlig hjelp, være tilgjengelige, ha en profesjonell fleksibilitet og praktisere brukermedvirkning.
Formidling av resultater og gode eksempler
NOVAs sluttrapport og den trykte artikkelsamlingen fra prosjektet ligger nederst i artikkelen. Resultatene fra prosjektet ble presentert på et frokostseminar som KS inviterte til 31. august 2011 på Litteraturhuset. Utover dette kan NOVA-rapporten også lastes ned på www.nova.no
