Mange barn, unge og deres familier er definert som gråsone, med uklarheter rundt ansvarsavklaring tilknyttet oppfølging. Dette er familier en gjennom prosjektet særlig har rettet søkelyset mot og definert som fellessone.
Innsats for helhet og sammenheng
Prosjektet har vært et samarbeid mellom KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Prosjektet er forankret i konsultasjonsordningen mellom Regjeringen og KS og i overordnet politisk samarbeidsavtale om barnevernet i Norge. Samarbeidsavtalen bygger blant annet på at BLD og KS har en felles forståelse av at barneverntjenesten ikke kan ses isolert. Et godt barnevern er avhengig av at tjenestene til barn og unge henger sammen. Det treårige prosjektet har vært finansiert over statsbudsjettet og er gjennomført i perioden august 2008 til august 2011 etter oppsatt plan. Intensjonen med innsatsen var å bedre samordningen av de kommunale tjenestene for utsatte barn og unge.
Det er stor faglig enighet blant fagfolk som arbeider for barn og unge at en koordinert helhetlig oppfølging har best effekt for de barn og unge som trenger bistand fra flere tjenesteområder. En slik faglig forståelse er fundamentert i evidensbasert kunnskap. Å omsette kunnskapen til praksis er imidlertid faglig, økonomisk og organisatorisk utfordrende. Tilretteleggelse for en praksis med grunnholdning om at ulike tilbud og tjenester er komplementære og må iverksettes i sammenheng betinger krevende samhandlingsprosesser og sterk ledelse.
Variasjon og mangfold
Ved oppstarten av prosjektet var det relativt begrenset oversikt over hvordan landets kommuner organiserte tjenester for barn og unge. Kunnskapen vi hadde var blant annet basert på en SINTEF-rapport fra 2005. I følge denne rapporten var det da store variasjoner i kommunenes ressursbruk når det gjelder tjenester til barn og unge. Videre viser rapporten at det var en økning i benyttelse og utarbeidelse av individuell plan (IP), men at slik plan ikke ble utarbeidet til alle som har rett på det. Erfaringer nå i 2011 er basert på mer omfattende datamateriale fra ulike kilder og innsats på området. Det vises blant annet til rapport fra Telemarksforskning om kostnadsutviklingen i barnevernet og innstillinger som NOU 2009: 22 fra Flatø-utvalget, og NOU 2009: 18 fra Midtlyng-utvalget. Videre er samhandlingsreformen vedtatt innført med nye og utvidede oppgaver for kommunene og et sterkt fokus på innsats for forebygging og tidlig intervensjon. Erfaringer gjort i prosjektperioden for Sammen for barn og unge tilsier at det fortsatt er svært stor variasjon i hvordan kommunene prioriterer og organiserer innsats for utsatte barn og unge. Kommunenes autonomi med selvråderett innebærer stor grad av frihet når det gjelder organisering av tjenestene. Resultater av prosjektet gjenspeiler variasjonen og mangfoldet i Kommune-Norge.
Gode eksemplers makt
Mange kommuner har dokumentert gode erfaringer med ulike samordnings- og samarbeidsmodeller som ivaretar utsatte barn og unge. Det å få bedre oversikt over hvilke tilbud som finnes og hvordan de er organisert, og samtidig å stimulere til videre innsats og oppmerksomhet på dette området, var bakgrunnen for prosjektet. Gjennom prosjektet er det jobbet med å få mer erfaring med bruk av individuell plan som verktøy. Det viser seg fortsatt å være en utfordring å implementere bruk av IP som verktøy i mange kommuner og tjenester. Prosjektet er nå avsluttet etter intens innsats i femten deltakerkommuner. Praksis og erfaringer fra disse kommunene er beskrevet i en artikkelsamling med gode eksempler for andre kommuner og fagmiljøer.
Prosjektet er fulgt av NOVA som har hatt ansvar for evaluering av prosjektet i seks av deltakerkommunene. Fra NOVA er det forskerne Lars Kristoffersen og Aina Winsvold som har hatt oppdraget med evalueringen. Instituttet har utarbeidet egen rapport med resultater.
Tilbakeblikk fra oppdragsbrevet om et «kommuneforsøk» med formål:
- Å få frem samarbeidsmodeller som fungerer i kommuneorganisasjonen på førstelinjenivå, i form av koordinerte tjenester.
- Å dokumentere utprøvingen av tverretatlige/-faglige samarbeidsmodeller i en publikasjon, slik at gode eksempler på tverrfaglig samordning kan spres.
Målgruppa
Målgruppen for innsatsen var utsatte barn og unge som har behov for hjelp fra flere kommunale tjenester. Barnevernet skulle inngå i samarbeidet, uten at det nødvendigvis var slik at barnet det samhandles om mottok tjenester fra barnevernet. Aldersgruppa på målgruppa var barn og unge fra 0-23 år.
Beskrivelse av «kommuneforsøket»
«Utprøving av bedre samordning/koordinering av tjenester til utsatte barn og unge i kommuner.»
Vi vet at mange barn og unge har behov for hjelp fra flere tjenester på kommunalt nivå. Det er et mål at disse barna blir møtt på en helhetlig måte. Tidlig intervensjon er viktig for å forhindre ytterligere utvikling av problemer hos de utsatte barna. Et bedre samarbeid mellom tjenestene vil kunne sikre en helhetlig tilnærming til barnet og familien, der hjelp og støtte koordineres og alle involverte tjenester er inneforstått med hva de enkelte bidrar med til helheten.
Forsøket retter seg mot å få erfaring med strukturer for samarbeid som fungerer. Det blir viktig å få frem konkrete suksesskriterier for samarbeid i løpet av prosjektperioden, både på strukturnivå og med hensyn til brukertilfredshet, slik at kommuneforsøket får reell overføringsverdi. Suksesskriterier som er kjent fra erfaringer med tverrfaglig samarbeid er ifølge den nevnte kunnskapsstatusen, blant annet:
- felles arenaer, samlokalisering
- forankring i kommunens ledelse
- tydelig definert koordineringsansvar
- fast, løpende og kontinuerlig samarbeid som ikke er avhengig av at tjenestestedene tilfeldigvis har ledig tid til overs
- utpekte konkrete personer som har deltakelsesansvar i samarbeidet, eventuelt vararepresentanter ved forfall
- fornøyde barn og foreldre som:
1) mener de får helhetlig hjelp
2) ikke selv må koordinere de ulike tjenestenes bidrag
3) ikke selv må opprettholde kontinuiteten i hjelpen.
Organisering
Femten deltakerkommuner ble utvalgt på bakgrunn av oppsatte kriterier og søknader om deltakelse. Prosjektet har hatt et sekretariat i KS med ansvar for gjennomføringen. Administrasjonen har bestått av prosjektleder, Mette Smedstad i 100 prosent stilling og kommunikasjonsrådgiver Kristin Tveitnes i 50 prosent stilling.
Prosjektet har rapportert til en styringsgruppe som har bestått av:
- KS ved Anne Jensen og Trude Andresen
- Kommunene, Bodø ved Arne Øvsthus og Trondheim ved Lillibeth Landaas
- Fem departementer, HOD ved Inger Johanne Kvarme, BLD ved Per Aubrey Bugge Tenden, AD ved Bente Hagerupsen, KRD ved Bård Krag og KD ved Tone Eng.
Metodebruk
Prosjektet med femten deltakerkommuner har utgjort et nasjonalt læringsnettverk for refleksjon, utvikling og erfaringsdeling. Deltakerkommunene har jevnlig vært samlet til utviklingsverksted. Det er i prosjektarbeidet blant annet benyttet metoder fra aksjonsforskning, prosjektarbeid og modell for kvalitetsforbedring.
Resultatet
Prosjektet er nå avsluttet og de gode eksemplene er samlet i en artikkelsamling. Denne kan lastes ned i sin helhet eller artiklene kan lastes ned enkeltvis. Prosjektleder fører an med artikkel om kompleksitet og suksesskriterier. Kommunene deler av de har lært mye av hverandre og gjennom de kompetansehevende tiltakene som er utført i prosjektet. De har stor tro på at andre kommuner er tjent med å gå sammen i nettverk og dele erfaringer og tanker fra egen praksis. Disse kommunene har erfart nytten av å bekrefte hverandre, gi innspill, utfordre, reflektere, lære og sammen strekke seg for forbedring av praksis. Kommunene deler konkrete metoder, verktøy og eksempler på strukturer i artiklene sine. Les og bli inspirert. Lykke til i ditt arbeid!