Bydel Østensjø i Oslo er en av 15 deltakere i det nasjonale prosjektet Sammen for barn og unge i regi av KS og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Bydelen prøver nå ut PUFF-metoden, der PUFF står for påvirkning, utvikling, fokus og felles forståelse.
PUFF-møtet
I arbeidet med utsatte barn og unge, ønsker bydelen å komme tidlig i gang med tiltak der familien medvirker. Tanken er at PUFF-møtet skal benyttes i saker der barnevernet er inne og det allerede er tiltak, eller der samarbeidet kunne vært bedre.
- PUFF-møtet skal sette i gang en prosess og være et puff i riktig retning for familien. De tiltakene som settes i gang gir ringvirkninger og familien får en oversikt, sier Trude Aas, prosjektleder og koordinator i Fagsenter barn og unge i bydelen.
PUFF-modellen involverer tre tjenestesteder, Familiesenteret, barneverntjenesten og Fagsenter barn og unge. Hver sak skal ha minst to møter, ett møte der selve metoden benyttes og ett møte for evaluering. Det er nå satt av et fast tidspunkt hver uke til PUFF-møter. Det er viktig at det kan innkalles raskt om nødvendig.
Nøytral møteleder
Møtet har en streng agenda, og så langt har bydelen valgt at det er barneverntjenesten som melder opp saker. Ansatte i bydelen, blant annet en psykolog, har fått opplæring i møtelederrollen. De som er møteledere i PUFF-møtene har ingen rolle eller ansvar i innmeldte saker, men skal ha en nøytral funksjon i å lede og sikre avklaringer og framdrift som sikrer barnet. Det praktiske, som innkalling av møtedeltakerne, er det saksbehandler i barnevernet som har ansvaret for.
- Det at det er en utenforstående møteleder er positivt, en som «vil en vel» og som ikke er part i saken, forteller Marit Ødegaard, barnevernskonsulent i bydelen.
Det første møtet etter denne modellen ble avholdt i oktober i fjor.
Foreldrene er hovedaktører
Foreldrene, sammen med saksbehandler, definerer problemstillingen som skal ut med møteinnkallingen. Mor og far er de som snakker først og sist, det er først og fremst deres møte, og det er de som skal prioritere. Familien er også med på å bestemme hvem som skal innkalles. Eventuelt andre fagpersoner som bistår familien i «voksenproblematikken» kalles også inn. Det kan for eksempel være spesialisthelsetjenesten eller familievernkontoret.
- For at vi skal kunne hjelpe barna, må vi også hjelpe de voksne. Alle deltakerne forteller fra sine ulike innfallsvinkler. Det gjør det lettere å se løsninger. Det blir satt krav til at foreldrene må bidra, det er ikke nok at skolen og andre stiller opp. På møtet må familien prioritere tre tiltak eller fokusområder. Endring skjer først når de tar tak i det som betyr noe, sier Ødegaard.
Kompetanseløft samhandling
Som et resultat av deltakelsen i Sammen for barn og unge, har det blitt arrangert felles fagdager for de ansatte. Fagdagene har gjort at de ansatte har blitt bedre kjent med hverandres tjenester og se muligheter for bedre samarbeid.
- Vi skal nå begynne med lunsjseminarer for fagsenteret og barneverntjenesten én gang i måneden. Det første møtet avholdes i slutten av februar og temaet er PUFF-møtet. Senere skal individuell plan, melderutiner og felles faglitteratur være temaer, sier Aas.
Bydelen ønsker å heve kompetanse hos ansatte slik at de i større grad kan bidra til gode endringsprosesser for enkeltpersoner og familier. Bydel Østensjø har derfor valgt at 30 fagpersoner i bydelen skal delta i opplæring i metode for motiverende samtaler.
- Vi har fått gode tilbakemeldinger på opplæringstiltakene. Ansatte på tvers blir bedre kjent, og barrierene for å ta kontakt når vi er bekymret og ser behov for samhandling blir mindre. Det å skape felles samhandlingsarenaer bidrar til et godt samarbeidsklima, fortsetter Trude Aas.
Veien videre
- Vi har stor tro på PUFF-metoden. Den er et godt supplement til det eksisterende. Arbeidet med denne modellen har ført til et tettere samarbeid mellom de ulike tjenestestedene, sier Trude Aas.
Arbeidet med PUFF-møtene fortsetter, og samtidig jobbes det med å innføre klient- og resultatstyrt praksis (KOR) og ulike kompetansehevingstiltak. Bydel Østensjø ble inspirert av Stange kommune til å ta i bruk KOR. Barnevernstjenesten skal fokusere på målbare tiltaksplaner, derfor synes de KOR er et godt verktøy. Det er gjennomført en intern opplæring av saksbehandlerne som nå skal velge ut noen saker der de skal benytte verktøyet systematisk.
- Det å skape samhandlingsarenaer sammen med økt fokus på felles faglige temaer og kompetanseheving – det er det viktigste vi har gjort de siste årene. Vi har stor tro på at det vi har satt i gang skal leve videre etter at KS-prosjektet er slutt, avslutter Trude Aas i bydel Østensjø i Oslo.
