Helsereformen vil berøre alle, både enkeltmennesker, kommunen som organisasjon, hele helsevesenet, utanningssystemet og mere til. Derfor er det viktig med gode rammebetingelser og styrking av det lokalpolitiske handlingsrommet.
KS Storbynettverk arrangerte sin helsekonferanse den 20. august 2010, og fikk belyst viktige temaer fra politisk ledelse i HOD og Stortinget, fra KS og fra storbyer. Danmarks erfaringer fra reformarbeidet ble formidlet fra statlig og kommunalt nivå.
Konferansen ble ledet av Nina Bachke, nestleder i Oslo kommunes Helse- og sosialkomité.
Se lenke til programmet og presentasjonene nederst på siden.
Helge Eide: Status for reformen - sett fra KS og kommunal sektor
Helge Eide, områdedirektør KS Interessepolitikk oppsummerte kort hvilke områder kommunal sektor ser som spesielt viktige å prioritere i reformarbeidet; Sikring av lokalpolitisk handlingsrom, rettslige forhold med positiv angivelse av kommunenes rettslige myndighet og rolle- og myndighetsavklaring, oppgaver og ressurser, finasieringsordning og kommunalt ansavar for forskning og undervisning gjenom regionale samarbeidsløsninger.
Det ble vist til viktige FoU-prosjekter som holder på å ferdigstilles, og som dermed vil gi kommunal sektor et godt grunnlag i fasen hvor viktige rammebetingelser legges: Nasjonal helse- og omsoogsplan 2011-2014 og endringer i viktige helselover.
Forutsetninger for å lykkes i reformarbeidet:
-
God samarbeidskultur og tillit
-
Reformen må følges oppp med nødvendige økonomiske ressurser
-
Kommunene må utvikle nødvendig kompetanse
-
Lovarbeid som balanserer ansvar med myndighet og sikrer langsiktige samhandlingsløsninger
Statssekretær Kåss: Fra ord til handling
Statssekretær Robin Martin Kåss, HOD, viste i sitt innlegg på storbyenes rolle som regionsentra, samfunnsutviklere og velferdstilbydere.
Han utdypet enkelte av hovedgrepene som er beskrevet i Stortingsmelding 47: Ny kommunerolle, sykehusenes rolle, og avtaler mellom 1. og 2. linjen, økonomi og finansiering, samt utskriviningsklare pasienter.
1. oktober vil regjeringen legge fram foslag til nasjonal helse- og omsrogsplan for perioden 2011-2014 samt forslag til endringer i folkehelseloven og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Høringsfrist 31.12.2010.
Avslutningsvis i sitt innlegg viste han til storbyenes fortrinn innen utdanning og forskning, rekruttering og fagutvikling. vaktberedskap og legevakt, tenkologiske ressurser mv som gir et godt grunnlag for oppnåelse av samhandlingsreformens formål - men dette krever samarbeid med nabokommuner og fylkeskommuner!
Erfaringer fra det danske reformarbeidet
Danmark startet en kommunestrukturreform som også innebar en helsereformi 2007. Status og erfaringer ble formidlet av Jens Egsgaard fra København kommune og Kim Gustavsen fra Indenrigs- og Sundshetsministeriet.
Egsgaard viste til at København inngår i et samarbeid med Aalborg, Randers, Århus, Odense og Esbjerg, og at disse kommunene/storbyene har en befolknigsstørrelse som kan etablere bæredyktige løsninger på helseområdet. Disse kommuenne har også økonomiske og faglige ressurser til å ta egne initiativer til å påvirke den nasjonale dagsorden.
Egsgaard ga en orientering om oppgavefordeling, avtalestruktur (6 obligatoriske avtaleområder mellom kommune og sykehus) og kommunal medfinansiering.pasient) og gjenopptrening.
Han oppsummerte kommunalreformen slik:
-
Samarbeidet mellom kommune og sykehus vesentlig forbedret
-
Det er god sammenheng i de kommunale oppgaaavene
-
Allmennleger er ikke integrert
-
Forventning om at kommunene går i takt
-
Pågående prosesser: Oppgavedeling og strukturer, samt mange oppgaver er planlagt, men ikke implementert
-
Ønske om større politisk eierskap
Kim Gustavsen fra Indenrigs- og sundhedsministeriet orienterte om den kommunale medfinansieringen i Danmark som ble innført for å gi kommunene et incitament for å etablere forebyggende og supplerende tilbud som skulle redusere behovet for sykehusinnleggelser. kommunenes medfinansiering består av to deler; et grunnbidrag og et aktivitetsavhengig bidrag. Evaluering av den kommunale medfinansieringen viser bl.a.:
-
Betydelig variasjon mellom utgiftsnivået mellom kommuner, regioner og sykehus
-
Variasjonerne avspeiler forhold som kommunal innsats, sosioøkonomiske forhold, forhold knyttet til det regionale helsevesen og praktiserende legers henvisningspraksis
-
Det er vesentlige forskjeller mellom ommuner som ikke kan forklares av forskjeller i befolknignens sosiale sammensetning, alders- eller kjønnsfordeling eller på sykehusnivå
-
Den uforklarlige variasjon indikerer et potensiale for kommunene til å påvirke egne utgifter
-
Det er størst potensiale i 65+ med henblikk på å forebygge innleggelser
-
Jo færre innleggelser og større andel av behandlinger på et lavere spesialiseringsnivå - dess lavere utgifter til kommunal medfinansiering.
Faglige og etiske utfordringer
Terese Folgerø, eldreoverlege i Tromsø viste i sitt innlegg til at det må fokuseres på hele behandlingskjeden, ikke minst før innleggelse, og minnet om at helseutfordringene i befolkningen endres. Hun ga følgende råd til storbyene ved helsereformen:
-
Gå ikke i gang uten nødvendig utstyr og trening
-
Lytt til erfarne fagfolk
-
Vis respekt for varsel om økt forekomst av sykdom
-
Det nytter ikke å grave seg ned
Oslo - vakker og frisk, men også syk og ensom
Endre Sandvik, direktør for legevakten i Oslo viste til Oslo spesielle utfordringer i forhold til bl.a. befolkningsvekst, både eldre - og yngre, rusproblematikk, og migrasjon.
Han stilte spørsmål ved hvordan lokalsykehusfunksjonene bel ivaretatt ved OUS og AHUS, og hvordan en kan bygge et nytt (stort!) sykehus uten geriatrisk tilbud?
Han pekte på disse utfordringene videre:
-
Rolleavklaring politikk - fag
-
Klare styringssignaler - lite detaljstyring
-
Bedre dialog innbyggere - politikere - tjensteytere
-
Innbygere vil stille klarere krav
-
Høy kompetanse
-
Lokalt: involvere fatleger og hjemmesykepleie
-
Samle Helse-Oslo i en etat
Start med det en vet virker!
Bent Høie, leder av Stortingets helse- og sosialkomitè stilte spørsmål ved om samhandlingsreformen var gitt nok innhold til å innfri forventningene. Han viste også til at Høyre hadde foreslått en forsøkslov som ville gi stimulans for utprøving av gode modeller for samhandling. De hadde også foreslått økonomiske tiltak som en pott for forsøk. Ellers pekte han på utfordringer som:
-
Hvordan styrke fagligheten
-
Samhandling mellom 1 og 2. linjen: er det nok å samarbeide om?
-
Rusområdet
-
Forebygging best egnet i festtaler? - Hvordan kanalisere pengene til de som trenger det?
-
Hvem skal samhandle - helsepersonell eller systemer (rådmenn/sykehusdirektører)?
Reformen er økonomisk motivert - får vi den økonomiske effekten som forventes? Medfinansiering er det egnet metode for å stimulere til samhandling; Det er bestemt at kommunene skal ha ansvaret for utstkrivningsklare pasienter fra dag 1. Hvordan beregnes sykehusenes kostnad (overkapasitet, stenge hele avdelinger?)
Høie tok dessuten opp spørsmålet om hvordan lokaldemokratiet opprttholdes ved nye samarbeidsformer? Er samkommunemodellen en trussel for lokaldemokratiet?
Storbyene som frontløpere - helt i mål!
Direktør for helsesatsningen, Gudrun Haabeth Grindaker, pekte i sitt innlegg på faren ved at spesialisthelsetjensten bygger ned før oppgaver er overført til kommunene og finansiering er på plass.
Dessuten at det kreves en klar og tydelig styringslinje som gir samsvar mellom ansvar og myndighet, heruner at det sikres et likverdighet mellom komunehelsetjensten og spesialisthelsetjenesten.
Kommunal sektor er opptatt av finasieringsordniger, og hun viste til kommunens behov for forutstigelighet. Økonomiske incitamenter må derfor utformes slik at de ikke gir kommunene for stor risiko. Dette er et av problemstillingene det jobbes med nå,. Andre er bl.a.: Styringsinformasjon, elektronisk samhandling, utskrivningsklare pasienter, rettslige forhold (eks. tvisteløsningsordning), oppgavefordeling og kompetanse/legetjenesten.
Hun viste til storbyenes fortrinn i helsereformen, som bl.a. et godt utbygd tjenstetilbud, god tilgang på kompetnet arbeidskraft, utdanningsinstitusjoner i nærheten, nærhet til sykehus, og robuste organisasjoner med kompetanse og legitimitet i forhold til forhandlinger. KS har forventningner til at storbyene i kraft av sine ressurser bør være motor og samarbeidspartner med forskningsmiljøene.
Praksisnær, forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for kontinuerlig kvalitetsforbedring. Dette krever egne midler for at kommunene skal kunne heve kunnskapsnivået og skape en forskningskultur. Forskning vil bidra til å utvikle tjenstekvalitet, forbedre praksis, effektivisere driften og å utvikle mer robuste fagmiljøer.
Hun pekte også på behovet for å satse på ledelsestiltak innen kommunenes helse- og omsorgstjeneste.
Grindaker viste til veien videre:
-
KS mener at det er klokt å gå skrittvist fram
-
Det blir viktig å lære av erfaringer
-
Klart ansvar og myndighet
-
Godt lederskap som involverer
