Forsknings- og utviklingsprosjekt
Dette skriver Elisabeth Gjerberg og Nina Amble v/ Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i Sykepleiens tidsskrift Forskning nr. 2, i juni 2011. Fra 2005 har de på oppdrag fra Helsedirektoratet arbeidet med et forsknings- og utviklingsprosjekt med hensikt å bidra til kompetanseutvikling og økt mestring av det daglige pleie- og omsorgsarbeidet. Arbeidsoppgavene i denne sektoren representerer en rekke utfordringer det ikke finnes oppskrift på hvordan skal løses, og god mestring av denne type arbeid forutsetter refleksjon over egen praksis, skriver Gjerberg og Amble. Dette er en sterkt handlingsorientert og handlingsintensiv tjeneste hvor rom for refleksjon ofte er mangelvare.
Suksesskriterier ved å lede refleksjonsgrupper
Å lede refleksjonsgrupper forutsetter tilførsel av kompetanse og trening, og kanskje også etablering av lokale nettverk, for at dette skal bli en bærekraftig virksomhet i organisasjonen. Gjerberg og Amble trekker frem følgende som suksesskriterier for å lykkes med refleksjonsarbeidet:
• Å lede refleksjonsgrupper sammen -«ledelse i par»- gjør det lettere å passe på at alle kommer til orde og at refleksjonen holder seg på sporet. Samtidig gir det mulighet til å utveksle erfaringer i etterkant. Det kan også ha gjort det lettere å starte grupper og gå inn i en ny rolle, støtte hverandre, ta ansvar og utfordringer sammen.
• Planlegging i forkant betyr også en forankring i ledelsen, noe som er en forutsetning for å lykkes.
• Støtte, interesse og oppfølging fra ledelsen er viktig for lysten til å fortsette med refleksjonsgrupper.
• Å trene på å lede refleksjonsgruppene for å bli tryggere på egen rolle og å stille de «gode» spørsmålene som bringer refleksjonen framover.
• Nettverk av de som leder refleksjonsgruppene innenfor geografiske områder, som kan tjene som en et forum for trening på egen rolle og utveksling av erfaringer.
• Beregne tid til rekruttering, oppfølging og informasjon, også til de som ikke skal delta. Dette kan forebygge negative reaksjoner i resten av praksisfellesskapet og dårlig samvittighet hos dem som deltar.
Utfordringer ved å lede refleksjonsgrupper
Utfordringer ved å lede refleksjonsgrupper som ble trukket frem av Gjerberg og Amble gjelder blant annet grensesetting; dels å sette grenser for seg selv og sitt eget engasjement, dels å sette grenser for andre når refleksjonen flyter ut:
• Selv å bli revet med, det vil si å gå inn diskusjonen og glemme at man også skal lede.
• Å holde folk på sporet, det vil si holde tråden i diskusjonen og sette grenser når refleksjonen flyter ut.
• Å bringe erfaringer fra refleksjonsgruppene videre til andre nivåer i organisasjonen (f.eks. organisatoriske utfordringer som kommer opp i refleksjonsgruppen eller gjentatte utfordringer gruppedeltakerne bringer inn i refleksjonsgruppen og som krever tiltak på et organisatorisk plan).
Opplæringsmodell for fasilitatorer
I artikkelen presenteres en opplæringsmodell - "Train the trainer"- hvor man identifiserer potensielle "trenere" eller fasilitatorer som har tilknytning til det aktuelle fagfeltet. Fasilitatorene gis opplæring og instruksjon som gjør dem i stand til å lære opp og trene andre. Målsettingen er å trene opp engasjerte fagmedarbeidere som kan lede lokal kompetanseutvikling i utvalgte tema.
Les mer om opplæringsmodellen og Gjerberg og Amble sin studie ved å følge lenken i boksen under.
