Etisk kompetanseheving i helse og omsorgstjenestene nytter. For å bedre kvaliteten i møtet med brukerne er det viktig med langsiktighet og å forankre etikkarbeidet på alle nivå i organisasjonen,sier Gudrun H. Grindaker, direktør Satsinger og ledelse, KS.
Grindaker uttaler seg med bakgrunn i evalueringen av prosjektet "Samarbeid om etisk kompetanseheving" som nylig ble avsluttet. Evalueringen ble gjennomført av Senter for omsorgsforskning – Vestlandet (Bergen) og Senter for omsorgsforskning – Østlandet (Gjøvik) i perioden april 2009 til mai 2010.
Formålet med evalueringen
Evalueringen søkte å få svar på hvilke etikkprosjekter kommunene har satt i gang med, hvordan tiltakene var organisert og hvilken betydning kommunenes etikksatsinger hadde for medarbeidere og brukere, og hadde særlig fokus på refleksjonsgrupper. Resultatene fra evalueringen blir viktige i videreføringen av prosjektet, som varer til 2015.
Ressurskommunene og deltagerkommunene i pulje 1, 2 og 3 var mål for evalueringen.
Vanlige tiltak
Etikksatsingen i deltagerkommunene foregikk i hovedsak i hjemmetjenesten, på sykehjem og i bofelleskap. En stor andel hadde ressurspersoner eller ildsjeler på de ulike tjenestestedene. Etikk-konferanse, etikkdag eller kick-off etikkseminar var det tiltaket flest kommuner hadde gjennomført i forbindelse med etikksatsingen. Etisk refleksjon foregikk både i etablerte grupper og på eksisterende møteplasser, som morgenmøter og personalmøter.
Bruk av Etikkhåndboka
“Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester” ble brukt mest til inspirasjon og ble vurdert som særlig nyttig for etikkveiledere og nøkkelpersoner. Ved utvelgelse av etikkveiledere ble særlig engasjement og personlig egnethet vektlagt. Knapphet på tid, ressurser og kompetanse ble trukket frem som det som ofte førte til etiske dilemma.
Etisk refleksjon engasjerer
Resultatene i evalueringen tyder på at det enda er for nytt for de fleste av deltagerkommunene å jobbe systematisk med etikkarbeid og derfor for tidlig å si så mye om betydningen av etikksatsingen. Det rapporteres imidlertid at medarbeiderne forholder seg til problemstillinger på en bedre måte, snakker mer om etikk og at flere ønsker å delta i grupper for etisk refleksjon enn da gruppene startet. Medarbeiderne selv opplever at etisk refleksjon engasjerer og at de blir mer bevisste i måten de snakker ovenfor kollegaer, brukere og pårørende.
Suksesskriterier
Når det gjelder suksesskriterier peker resultatene i retning av at forankring på alle nivå, tilrettelegging fra ledernes side og tid, ressurser og frikjøp er viktig for å lykkes. Videre at det er mål og systematikk i etikkarbeidet. Etisk refleksjon må ufarliggjøres og samtidig gjøres spennende for de ansatte. Det er av stor betydning å ha engasjerte medarbeidere som brenner for etikk og som kan være pådrivere i etikkarbeidet lokalt.
"Samarbeid om etisk kompetanseheving" er et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, KS og arbeidstakerorganisasjonene innen helse og omsorg. KS har gjennomføringsansvaret for prosjektet, som er forankret i Stortingsmelding nr. 25. Prosjektet startet opp i 2007, og er nå forlenget til 2015 - i tråd med Omsorgplan 2015.
Prosjektet tar opp nye deltakerkommuner i pulje 5 våren 2011.
Informasjon om dette legges ut på KS sine nettsider samt sendes kommunene pr. mail på nyåret 2011.
