Å styrke brukernes opplevelse av at tjenestene ivaretar deres verdighet og integritet
Aristoteles sa at vi må kjenne praksis for å vite hva som er godt, rett og rettferdig. Å holde refleksjonen praksisnær er viktig for å gjøre den etiske refleksjonen relevant slik at det engasjerer medarbeidere og ledere. Etisk refleksjon handler om å oppdage, se klarere og handle bedre. En bevisstgjøring av hvordan tjenestene gis og den enkeltes rolle i dette, gir oss mulighet til å oppdage hvordan møtet mellom tjenesteyter og tjenestemottaker kan bli enda bedre. Poenget med etisk refleksjon er at det skal føre til konkrete endringer i praksis, som kommer brukerne til nytte.
Kvinesdal kommune, som er med i pulje 3 i prosjektet, har erfart at det er stor forskjell på etisk refleksjon satt i system og den refleksjonen vi “alltid” har gjort på avdelingen. Å reflektere systematisk over etiske utfordringer, fører i større grad til reelle endringer i praksis.
Å reflektere sammen med kolleger over konkrete utfordringer og dilemma, gir mulighet for å oppdage nye ting ved situasjonen og kanskje lettere se løsninger. For som Albert Einsten sa “Du kan aldri løse et problem med de samme tankene som skapte det”.
Faglig påfyll, inspirasjon og hjelp til å komme i gang
I løpet av konferansen fikk deltakerne høre innlegg fra flere deltakerkommuner som fortalte om deres erfaringer fra etikkarbeidet så langt. Dette var Flekkefjord og Kvinesdal, Tromsø og Trondheim kommuner. På bildet til venstre ser dere Ingunn Åtland og Helen Hjelkrem fra Flekkefjord kommune som sammen med Gro Kasin fra Kvinesdal kommune holdt et flott innlegg. Professor Tom Eide og dosent Einar Aadland fra Diakonhjemmet høgskole stod for faglig påfyll. De ledet også forsamlingen gjennom prosesser for å finne ut hvordan etikkarbeidet skal rigges i de ulike kommunene. Leder for Rådet for sykepleieetikk i NSF, Marie Aakre, bidro med faglig innlegg og viste deltakerne metoder som kan brukes i etisk refleksjon. Hun understreket også at etikk er for folk som jobber med folk. Etisk refleksjon kan brukes som metode på tvers av sektorer og passer like bra for skole som for helse. Flere av deltakerkommunene i pulje 5 involverer både skole- og helsetjenestene i prosjektet, og noen skal også involvere alle tjenestene i kommunen. I tillegg har andre kommuner i prosjektet involvert blant annet barnehager, barnevern, helsestasjoner, servicekontor m.fl.
Anne Dreyer fra Senter for medisinsk etikk (SME) v/UiO, fortalte om deres rolle overfor kommunehelsetjenesten. SME er en viktig samarbeidspartner for prosjektet og får midler fra Helse- og omsorgsdepartementet for sikre langsiktig oppbygging og forankring av kompetanse og systematisk oppfølging og evaluering av etikkarbeid i kommunene. SME gir starthjelp og veiledning i etablering av refleksjonsgrupper og kliniske etikk komiteer. Se lenke til deres nettside i boksen under.
Ledere er sentrale i etikkarbeidet
Ledere må tilrettelegge for at den etiske refleksjonen kan gjennomføres, være rollemodeller og inspiratorer for sine medarbeidere. At ledere viser at etikk skal prioriteres, legger til rette for etisk refleksjon i praksis og etterspør resultater fra sine medarbeidere er viktige suksesskriterier for å lykkes med etikkarbeidet. Erfaringer fra deltakerkommunene i prosjektet viser at det er avgjørende at avdelingsledere tar disse grepene.
Erfaringsdeling på tvers av kommuner
Gjennom prosjektet skal deltakerkommunene etablere møteplasser for etisk refleksjon og jobbe med tiltak som skal heve den etiske kompetansen i tjenestene. Prosjektledelsen i KS sin rolle er å stimulere og støtte kommunene i dette arbeidet. Erfaringsdeling på tvers av kommuner en av de viktigste metodene i prosjektet - å høre hva andre har gjort, hvilke resultater de har oppnådd, hva som var lurt/ mindre lurt og deretter tilpasse dette til lokale forhold. Til sammen 163 kommuner er med i prosjektet pr. mai 2011, og alle fylker er representert. Å samarbeide på tvers av kommunegrenser om etikkarbeidet viser seg veldig nyttig, og anbefales sterkt. Ønsker man å kontakte nabokommuner som også er med i prosjektet kan prosjektledelsen i KS formidle kontaktinformasjonen.
Forventninger til deltakerkommunene
Rådgivere Pernille Næss og Christine N.Evensen i prosjektledelsen i KS, klargjorde blant annet hva deltakerkommunene i pulje 5 har forpliktet seg til gjennom å bli deltakere i prosjektet, som er:
1. Etablere møteplasser for etisk refleksjon
2. Gjennomføre tiltak for kompetanseheving i etikk for de ansatte
3. Legge frem en plan for etikksatsingen i kommunen. Prosjektplan for den kommunale etikksatsingen skal leveres prosjektledelsen i KS, statusrapport leveres årlig samt sluttrapport ved prosjektslutt i kommunen
De fortalte også om hvilke forventninger deltakerkommunene kan ha til prosjektledelsen i løpet av prosjektperioden.
I boksen under kan foilene fra alle innleggene på konferansen lastes ned. Her finnes også oversikt over viktige milepæler for pulje 5, mal for prosjektplan og lenker til andre aktuelle artikler og verktøy.
Følg oss også på Facebook - prosjektet har egen side hvor det legges ut tips om artikler, fagmateriell, verktøy, konferanser mm.
