Disse var noen av spørsmålene som ble drøftet på etikkonferansen for kommuner i Vestfold, Telemark Aust- og Vest-Agder den 23.mai 2011. I samarbeid med Larvik kommune arrangerte prosjektet “Samarbeid om etisk kompetanseheving” konferansen for å sette fokus på temaet etikk og brukermedvirkning.
Brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren
Telemarksforsking skriver på oppdrag for KS FoU en rapport om brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren som publiseres i løpet av kort tid. I forbindelse med rapporten er det også utarbeidet et debatthefte som inneholder en rekke case om brukermedvirkning, samt spørsmål til disse. Dette heftet ble lansert på konferansen. Gjennom drøfting av konkrete eksempler er tanken at lederes og ansattes forståelse for – og praksis innen – brukermedvirkning kan bli tydeligere og gi grunnlag for forbedring.
Halvard Vike og Geir Møller fra Telemarksforsking presenterte perspektiv på brukermedvirkning, og en konkret case fra heftet ble drøftet og brukt som utgangspunkt for en paneldebatt.
Mark Hopfenbeck fra Høgskolen i Gjøvik holdt innlegg om nettverksmøter og relasjonskompetanse. Og Berit Øygard, prosjektleder for Valdres viser veg, og Torunn Gudheim, representant fra Bruker-og pårørendeforum Valdres, fortalte om deres erfaringer med bruk av nettverksmøter.
Fra paneldebatten. Fra venstre: Ingvild Svendsen, Erik Seierstad, Mark Hopfenbeck, Tove Akre, Gry Caroline Aarnæs, Berit Øygard, Torunn Gudheim, Halvard Vike og Pernille Næss.
I løpet av konferansen kom noen elementer tydelig frem:
• Mobilisering av faglighet i sektoren er svært viktig. Å skape arenaer og prioritere tid til å diskutere og reflektere rundt faglige og etiske utfordringer, og ikke minst sørge for at alle ansatte er i stand til å møte brukeren på en god måte, er nødvendig. Koordineringsbehovet i helse- og omsorgstjenestene er ofte undervurdert, noe man er avhengig av for å kunne gi gode etiske tjenester.
• Etikk handler om å prate sammen og finne veien sammen. Systematisk etisk refleksjon er et billig og viktig verktøy. Etisk refleksjon er å dele ansvaret og ikke måtte sitte med den dårlige samvittigheten alene. Det gir en mulighet til å belyse de vanskelige situasjonene man står i hver dag og løfte de oppover i systemet, slik at det blir tatt tak i.
• Kommunene har mer kompetanse enn det noen tror. Lar kommunene de ansatte få bruke den kompetansen de har? Har de råd til å la det være?
• Den etiske utfordringen i f.t. brukermedvirkning ligger på flere nivåer samtidig. Viktig å vokte seg for at etisk bevissthet kun blir et personlig anliggende og ansvar. Betingelsene for å bringe den etiske fordring, er et lederansvar og må starte nedenfra. Det må legges til rette i organisasjonene for at etisk refleksjon kan gjennomføres. Det er en etisk plikt å skape møteplasser hvor det er mulig å overføre erfaringer fra etiske problemer - nedenfra og oppover i organisasjonen.
• Brukermedvirkning er alltid et valg. Det kommer ikke automatisk. Brukermedvirkning krever tid, og man må ta et valg i f.t om man skal bruke av ressursene for å lykkes.
• Kommunens sterke kompleksitet, alle rettigheter som finnes og kommunenes begrensede ressurser gir sammen utfordringer i å forholde seg til brukermedvirkning. Ansatte skal være brukernes advokat og samtidig en representant for kommunen som forvalter begrensede ressurser, noe som ikke alltid går i hop. Etikk og brukermedvirkning kan være en vesentlig måte å korrigere sin måte å se seg selv på og forene dilemmaet mellom et kapasitetsproblem og rettighetslovgivningen.
• Kunnskap og etisk refleksjon/etikk gjør at man kan flyttes seg fra den paternalistiske tankegangen og heller få inn mer brukermedvirkning og gi brukerne makt og innflytelse over egen situasjon.
Alle foiler som ble presentert av innledere på konferansen kan lastes ned i boksen under.
Debattheftet kan lastes ned gratis i pdf.format eller kjøpes for kr. 100,- pr. stk. Se boksen under for mer informasjon,
