Bergen kommune var deltakere i pulje 1 i prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving». Kommunen deltok med hele byrådsavdelingen for helse og inkludering (BHI) og er en av deltakerkommunene i prosjektet som har involvert flest enheter i sin etikksatsing.
Her presenteres erfaringer og resultater fra etikkprosjektet i Bergen kommune, med bakgrunn i deres sluttrapport. Rapporten beskriver prosjektet for perioden august 2009 til desember 2010, og omhandler organisering, tiltak, metoder og prosesser i etikkarbeidet.
Prosjektet mål
Målene for prosjektet i Bergen kommune har vært:
• at etikk har fått sin naturlige plass i hverdagen
• å styrke den etiske kompetansen hos ansatte
• å ha på plass etablerte strukturer ved prosjektets utløp
• å få på plass en kvalitetssikring som sørger for at etikkarbeidet følges opp
Resultater
Arbeidet i prosjektperioden har bidratt til en mer systematisk tilnærming og generelt styrket kompetansen innen etisk refleksjon. Implementering og forankring av etikk på arbeidsplassene har vært med å hjelpe de ansatte til å oppdage etiske dilemmaer og hvordan disse skal håndteres.
Noen eksempler på oppnådde resultat i prosjektperioden:
• Økt opplevelse av mestring og dermed mindre belastning for personalet som står i utfordrende oppgaver og samarbeidsrelasjoner.
• Bedring av samarbeid på avdelingene som styrker både faglighet, trivsel og opplevelsen av et meningsfullt arbeid og har skapt positive ringvirkninger for arbeidsmiljøet.
• Ansatte forholder seg til etiske dilemma på en bedre måte og snakker oftere om etikk, de blir mer bevisste i måten de snakker på overfor kollegaer, brukere og pårørende.
• Redusert bruk av makt/tvang som ikke er forankret i Pasientrettighetsloven kapitel 4A
Hvordan lykkes med etikkarbeidet?
Det er viktig å integrere arbeidet med etikk i det ordinære arbeidet. En av forutsetningene for å lykkes med dette i den daglige driften, ligger bl.a. i at lederne følger opp etikkarbeidet sammen med etikkveilederne. Kommunen er avhengig av at ledere våger å gå inn i moralske konfliktsoner. Til dette trengs verktøy og mot til å få frem dilemmaer og beslutningsgrunnlag til å foreta gode og riktige valg. Etikken skal bidra med tenkning, språk og begrep som gjør det mulig å forholde seg til dilemmaer på en systematisk og ryddig måte.
Suksesskriterier for å lykkes i etikkarbeidet:
• Forankring på alle nivå.
• Tilrettelegging fra ledernes side er avgjørende for å kunne drive etisk refleksjonsarbeid på arbeidsplassen. Leder må se nytten av et slikt arbeid.
• Resultater av etikksatsningen må etterspørres av ledere og disse må sjekke ut om det skjer noe i praksisfeltet.
• Mål og systematikk i etikkarbeidet.
For å lykkes med å ha varig fokus på det videre etikkarbeidet må hver enkelt enhet se til at:
• etikk er fundamentert i ledelsen
• etikk er på dagsorden på ledermøter
• etikk er på dagsorden på personalmøter
• målsetting om etisk kompetanseheving må avspeiles i planene til byrådsavdelingen
Etikkveiledere og ledere som skal drive etikkarbeidet videre, trenger kompetansepåfyll og egne møteplasser. For å lykkes i det videre arbeidet må det involveres personer som har legitimitet og myndighet i organisasjonen, i tillegg til tillitsvalgte og vernetjenesten.
Eksempler på utfordringer
De mest sentrale etiske utfordringene som er blitt drøftet på tjenestestedene i prosjektperioden har vært:
• udekkete behov hos bruker
• prioritering av hvem som skal få hjelp
• kvalitet på tjenestene
• tverrfaglig samhandling
• oppførsel hos ansatte
• selvbestemmelse for bruker
• samtykkekompetanse
• medisinhåndtering
• samhandling med brukere og pårørende
• tilgjengelighet
Sluttrapporten fra Bergen kommune kan lastes ned i sin helhet i boksen under.