Det er tatt utgangspunkt i perioden fra 4. kvartal 2003 til 3. kvartal 2004. Den totale effekten av endringer i aldersammensetning, andel som arbeider i turnus, fordeling heltid/deltid, andel kvinner og menn og andelen som jobber i ulike sektorer bli analysert. Årsaken til at disse variablene er valgt er at det er store forskjeller i sykefraværet når man grupperer for disse variablene, og at det over tid er skjedd andelsmessige endringer for disse variablene.
Det er i hovedsak fokusert på den totale effekten av endringer i disse variablene og i mindre grad på enkelt effekten av de ulike variablene. Analysen vil bli fortatt ved å beregne hva sykefraværet i de ulike periodene ville vært, gitt at personalstrukturen er identisk med strukturen i 2004. Dette er sammenlignet med det faktiske sykefraværet i de ulike periodene.
Figuren ovenfor inneholder to grafer. Grafen ”Faktisk sykefravær” viser hva det faktiske sykefraværet var i de ulike periodene, mens grafen ”Beregnet sykefravær (2004 struktur)” viser hva sykefraværet ville ha vært hvis personalstrukturen hadde vært identisk med personalstrukturen i 2004 i de øvrige periodene. Av figuren fremgår at endringer i personalstrukturen har hatt en moderat effekt på sykefraværet. For alle periodene har endringer i personalstrukturen medført at det faktiske sykefraværet er høyere enn hva de ville ha vært uten disse endringene. Effekten av endringer i personalstrukturen var økende frem til perioden 4. kvartal 2006 – 3. kvartal 2007, da utgjorde differansen mellom faktisk og beregnet sykefravær 0,15 prosentpoeng, men ble redusert til 0,12 prosentpoeng i perioden 2. kvartal 2007 til 1. kvartal 2008. Effekten av endringene i personalstrukturen er ikke i noen av periodene kraftig nok til endre retningen på utviklingen slik at sykefraværet øker uavhengig av strukturendringene i periodene etter 4.kvartal 2004 – 3. kvartal 2005.
Med metodikken som er brukt er det vanskelig å tallfeste effekten av de ulike enkeltvariablene. Dette skyldes at metodikken ikke gjør det mulig å isolere eventuell samvariasjon mellom variablene, men det kan se ut som om økningen i andelen eldre arbeidstagere er den viktigste strukturendringen som påvirker endringene i sykefraværet. Andelen eldre arbeidstagere stiger frem til perioden 4. kvartal 2006 – 3 kvartal 2007, for så falle noe i den siste perioden. Dette fallet forklarer i stor grad hvorfor differansen mellom det faktiske sykefraværet og det beregnede sykefravær blir noe redusert den siste perioden.
Det har også vært en økning i andelen som arbeider deltid, som i noe grad medfører en økning i sykefraværet. Andelen som arbeider i sektorer med høyere sykefravær enn gjennomsnittet, som barnehage- og i pleie- og omsorgsektoren, har økt. Denne strukturendringen medfører et høyere sykefravær. Også kjønn ser ut til å spille en rolle. Andelen kvinner som arbeider i kommunal sektor har økt i den aktuelle perioden. Kvinner har et høyere sykefravær enn menn, men mye av denne forskjellen skyldes at kvinner arbeider i stillinger og sektorer med høyt sykefravær. Det er derfor grunn til å tro at mye av økningen i sykefraværet som kan tilskrives en økning i andelen kvinner, i virkeligheten skyldes en økning i andelen som arbeider deltid og en økning i andelen som arbeider i pleie- og omsorgssektoren og i barnehager. Det har vært små endringer i andelen som arbeider turnus. Denne strukturendringen ser i liten grad ut til å påvirke sykefraværet.
I sum har strukturendringer blant personalet i kommunene medført at sykefraværet er høyere enn det ellers ville vært, men denne effekten er relativt liten og på langt nær stor nok til å endre det generelle bilde av at sykefraværet i kommunene har steget de siste årene.
