I denne artikkelen vil det vil det bli forsøkt belyst hvilken effekt endringene i personalsammensetningen har hatt på sykefraværet i kommunal sektor.
Det er tatt utgangspunkt i 12 månedersperioden fra 4. kvartal 2003 til 3. kvartal 2004. I analysen ser man på totaleffekten av endringer i andelen som arbeider turnus, fordeling hel- og deltidsansatte, aldersfordeling, kjønnsfordeling og andelen ansatte som arbeider i ulike sektorer. Disse variablene er valgt på grunn av at det er store forskjeller i sykefraværet når man grupperer for disse variablene og at det over tid har skjedd andelsmessige endringer for disse variablene.
I artikkelen er det i hovedsak fokusert på den totale effekten av endringer i disse variablene og i mindre grad på effekten av de ulike variablene separat. Analysen er foretatt ved å beregne hva sykefraværet i de ulike periodene ville vært, gitt at personalsammensetningen er identisk med sammensetningen i 2004. Dette blir så sammenlignet med det faktiske sykefraværet i de ulike periodene.
Figuren ovenfor inneholder to grafer. Grafen ”Faktisk sykefravær” viser hva det faktiske sykefraværet var i de ulike periodene, nens grafen ”Beregnet sykefravær” viser hva sykefraværet ville vært hvis vært hvis personalsammensetningen hadde vært identisk med personalsammensetningen i 2004.
Av figuren fremgår det at endringer i personalsammensetningen har hatt en moderat effekt på størrelsen av sykefraværet. For alle periodene har endringene i personalstrukturen medført at sykefraværet er høyere enn hva det ville vært uten disse endringene.
Effekten av endringene i personalstrukturen var økende frem til perioden 4. kvartal 2007 – 3. kvartal 2008. Da utgjorte differansen mellom faktisk og beregnet sykefravær 0,15 prosentpoeng. Etter perioden 4. kvartal 2007 – 3. kvartal 2008 har differansen mellom beregnet og faktisk sykefravær stabilisert seg på om lag 0,15 prosentpoeng. Dette betyr at om lag 1/5 av veksten sykefraværet trolig kan tilskrives endringer i personalsammensetningen. Effekten av endringene i personalstrukturen er ikke noen av periodene kraftig nok til å endre retningen på utviklingen, slik at sykefraværet øker uavhengig av strukturendringer etter perioden 4. kvartal 2004 – 3. kvartal 2005.
Med metodikken som er brukt er det vanskelig å tallfeste effekten av enkeltvariabler. Dette skyldes at metoden som er brukt ikke gjør det mulig å isolere eventuell samvariasjon i mellom variablene. Men generelt ser det ut som endringer i alle variablene, med unntak av andelen som arbeider deltid, medfører et høyere sykefravær enn det ville vært uten disse endringene.
Det har vært en svak reduksjon i andelen som arbeider deltid. Deltidsansatte har i gjennomsnitt noe høyere sykefravær enn heltidsansatte, slik at denne endringen i noe grad bidrar til at sykefraværet blir noe lavere.
Andelen ansatte som arbeider i sektorer med høyere sykefravær enn gjennomsnittet, som barnehager og pleie- og omsorgssektoren har økt, også andelen som arbeider i turnus har økt noe i perioden. Disse strukturendringene medfører en økning i sykefraværet.
Andelen eldre arbeidstakere har også økt noe, men det kan se ut som dette i mindre grad påvirker sykefraværet.
Også kjønn ser ut til å spille en rolle. Andelen kvinner har økt noe i den aktuelle perioden. Kvinner har i snitt et noe høyere sykefravær enn menn, men mye av denne forskjellen skyldes at kvinner arbeider i stillinger og sektorer med høyt sykefravær uavhengig av kjønn. Det er derfor grunn til å tro at mye av økningen i sykefravær som kunne ha blitt tilskrevet en økning i andelen kvinner i virkeligheten skyldes økningen i antall ansatte i sektorer med høyt sykefravær. Økningen i andelen som arbeider turnus spiller trolig også en rolle.
I sum har strukturendringene blant personalet i kommunene medført at sykefraværet er noe høyere enn det eller ville vært, men denne effekten er relativt liten og på langt nær stor nok til å endre det generelle bilde av at sykefraværet har steget de siste årene.
