Demokrati hele veien

Rapporten slår fast at det er at fullt mulig for folkevalgte å aktivt delta i saksbehandlingen i kommunene. Der hvor disse lykkes framstår de lokale representantene som aktivt involverte i utformingen av sakene.

Undersøkelsen er gjennomført i sju kommuner. Disse er; Arendal, Mandal, Sola, Sogndal, Songdalen og Øvre Eiker samt Oppland fylkeskommune. Organisasjonsløsningen som kommunene har valgt  er komitémodellen. Dette er inspirert av måten stortingskomiteene arbeider på. To hovedmålsettinger ligger til grunn for denne modellen. For det første skulle komiteene utvikles til politiske verksteder der lokalpolitikerne skulle initiere saker og dermed ta aktiv del både i initierings- og utviklingsfasen, og for det andre skulle ikke disse komiteene ha vedtaksrett, den skulle bare finnes i kommunestyret. På den måten skulle kommunestyret vitaliserest som politisk arena for meiningsdanning og meiningsbrytning.

Utfordringer for rollene
Resultatet i undersøkelsen viser da også at en del av de folkevalgte er blitt aktivisert og setter saker på dagsorden, de engasjerer seg i saksbehandlingen blant annet ved å bli saksordførere. Mens andre har ikke funnet seg til rette i den nye rollen og følte seg mer hjemme når politikernes rolle var å fatte vedtak i utvalg eller i kommunestyret. Timeglasmodellen, som har vært et rådene organisatorisk mantra i norske kommuner, sier at skillet mellom politikk og administrasjon skal være skarpt. De folkevalgte skal kjenne administrasjonen gjennom rådmannen. Modellen blir utvilsomt utfordret av ideen om demokrati hele veien, der samhandling mellom folkevalgte og administrasjonen er en forutsetning.

Detaljene til administrasjonen
Større involvering fra folkevalgte betyr igjen at detaljsaker må overføres til administrasjonen. En del folkevalgte er lite fornøyd med dette. Noen av dem ønsker å jobbe med enkeltsaker. Undersøkelsen viser at representanter i kommunestyrene som er mer involverte i saksgangen med administrasjonen, i langt større grad er orienterte i retning av helhet sammenlignet med tidligere.

Ombudspolitikeren
De folkevalgte skal kunne spille rollen som ombudsmann for velgerne. En ombudspolitiker vil være en som innbyggerne kommer til når de vil ha en sak på dagsorden, stille spørsmål og få informasjon frå. Undersøkelsen viser at politikerne i langt større grad er orienterte i retning av helhet enn tidligere. Dette er også i tråd med deres egne ønsker om å komme bort fra sektorpolitikeren. Likevel vil de tilbake til sektor, blant annet for å kunne være ombud og få bedre innsikt i et saksfelt. En mulighet her er å holde fast på helhetstenkingen og samtidig organisere kommunene med faste komiteer med definerte ansvarsområde.

I Øvre Eiker blir graden av involvering avgjort av sakstype. Kommunen deler sakene inn i A- og B-saker: A-sak er en ferdig utredet sak fra administrasjonen som fremlegges for sluttbehandling i aktuelle politiske organ. B-sak er et utkast til sak som fremmes for drøfting i aktuelle politiske organ. I slike saker åpnes det for å få frem politiske signaler som skal legges til grunn for den videre behandling. I Mandal er involverende saksbehandling en del av komitéarbeidet. Her fungerer komiteene som politiske verksteder. For å få det til er det definerte roller både for folkevalgte og administrasjonen. En sentral oppgave for de folkevalgte er å sette dagsorden. I komiteene skal det være idémyldring om gode og viktige politiske saker, samt fungere som verksted for utvikling av ideene til konkrete saker som legges frem for kommunestyret.

Organisasjonsmodellene
Kommunene har ulike organisasjonsmodeller og saksbehandlingsmåter som i mer eller mindre grad er tilpasset hver enkelt kommune. Det som viser seg i flere av kommunene er at det ikke er alle saker som er godt egnet til omfattende politisk involvering. Enkelte saker er for spesialiserte og lite politiske, mens andre er for små for behandling i en politisk komité der politikerne skal være aktive i ulike faser. Organisasjonsendringene har ført til endringer både i sjølve saksbehandlingen, i samspillet mellom politikk og administrasjon og for rollene til de folkevalgte. Men formelle organisasjonsendringer i seg selv er ikke nok. Det krever også at både politikerer og administrativt ansatte ønsker endring og tenker nytt i forhold til hverandre.

Nytt forum
For alle kommunene er målet å skape forum der saker kan bli drøftet annerledes enn i ”normal” saksbehandling. Ordningene gjør det mulig å ha en uformell og inngående drøftelse før saken blir gjenstand for administrativ behandling. Folkevalgte skal involveres tidlig og legge føringer for administrasjonens arbeid. Dette kan gjøres ved:

·         å etablere politiske verksteder
·         at politikerne legger premissene for saksbehandlingen
·         å gjøre møtene mindre formelle
·         gjennom politisk deltakelse i viktige faser av saksbehandlingen