Målet med yrkesetiske retningslinjer er å skape en felles plattform for en yrkesgruppe, som skal stimulere til refleksjon over egen praksis. Formålet er å videreutvikle gode holdninger og god praksis.
Etisk kompetanseheving og refleksjon er viktig på alle nivå og for alle grupper ansatte innen helse- og omsorgstjenestene. Med høy bevissthet om etiske utfordringer, øker evnen til å takle vanskelige situasjoner på en gjennomtenkt måte. Det kan bidra til at situasjonene blir håndtert etisk forsvarlig og brukernes integritet og verdighet ivaretatt. Etisk kompetanse er praktisk dømmekraft som setter den enkelte og organisasjonen i stand til å se hvilke verdier som står på spill og handle klokt i etisk utfordrende situasjoner.
| Eksempler på situasjoner der etiske utfordringer kan oppstå: |
- I vanskelige samtaler og møter med brukere, pårørende, ansatte og andre involverte
|
- Når faglige vurderinger går på tvers av brukerens vurderinger
|
- Når brukeren har redusert evne til å forstå hva som er best for seg selv
|
- Hvis pårørende har sterke meninger som ikke deles av brukeren, eller av ansatte
|
- Situasjoner der det kan være nødvendig å bruke tvang
|
- Når avstanden mellom brukernes behov og tilgjengelige økonomiske og/eller faglige ressurser er stor
|
Systematisk refleksjon bidrar til å øke bevissthet og enighet om hvilke etiske prinsipper, verdier, som ligger til grunn for tjenestene og hvilke konsekvenser verdiene må få. Konsekvenser både for den enkelte medarbeiders handlinger og for ledelse og organisering av tjenestene.
Mange situasjoner i tjenesten er vanskelige uten at det dreier seg om en etisk utfordring. Hvis utfordringen er begrunnet i faglig uenighet, juridisk uklarhet, politisk prioritering eller
arbeidsmiljøproblem, kan det være riktig og nødvendig å løfte problemstillingen til en annen møteplass. Samtidig er det viktig å innse at ikke minst fag og etikk, er uløselig knyttet sammen.
Last ned yrkesetiske retningslinjer for ulike yrkesgrupper innen helse og omsorg i boksen under.
