Betryggende kontroll
Internkontrollbegrepet brukes for å beskrive det ansvar og de oppgaver som ligger til administrasjonssjefen etter kommuneloven § 23 nr. 2. Der fremgår det at ”(a)dministrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll”.
Det er noe uklart hvor omfattende ansvar loven her legger på administrasjonssjefen. I snever forstand dreier dette seg om økonomisk internkontroll – altså for eksempel å sørge for gode rutiner for inn- og utbetalinger for å minske muligheter for økonomiske misligheter. I vid forstand dreier det seg om en administrativ leders ansvar for å ha tilstrekkelig systemer til å gi informasjon om hvorvidt virksomheten når de mål som er satt, innenfor rammen av lover og regler, på en kostnadseffektiv måte.
Begrepet internkontroll hører hjemme som et element i helhetlig virksomhetsstyring. Det bør imidlertid i alminnelighet avgrenses mot begrepene ”styring” og ”kvalitetsforbedring”. Kvalitetsutvikling har gjerne fokus på arbeidsprosesser, mens internkontroll har fokus på kontrollaktiviteter. Dette gjør også at internkontroll skiller seg fra mål- og resultatstyring, som har fokus på måloppnåelse og strategisk styring.
Det er ulike oppfatninger i fagmiljøene hvor omfattende internkontrollen skal være. Arbeidsgruppen som har sett på hvordan kommunenes egenkontroll kan styrkes, legger vekt på at internkontroll skal bidra til å sikre at virksomheten når sine mål. Mens for eksempel konsulentfirmaet PWC i rapport til KRD, legger til grunn en noe mer avgrensende definisjon ved at internkontroll skal utformes med basis i risiko for feil og mangler.
De fleste er imidlertid enige om at internkontrollen bør styrkes. KS har derfor satt igang et FoU-prosjekt for å utforme et idéhefte til hjelp for rådmannen. Idéheftet skal være ferdig første halvår 2011.
Du finner aktuelle lenker nedenfor i den grå boksen.
