Kommunene og fylkeskommunene skal levere tjenester av høy kvalitet og forvalte fellesskapets verdier på en rettferdig og saklig måte. Kommunesektoren er avhengig av tillit i befolkningen, og må gjennom sin virksomhet medvirke til å skape interesse for politiske spørsmål, noe som igjen er en viktig forutsetning for vårt representative demokrati.
Kommunesektoren forvalter fellesskapets midler og må i en rekke situasjoner treffe beslutninger av stor betydning for enkeltmennesker. Beslutninger om å tildele goder og byrder må underlegges kontroll. Kontroll skjer blant annet gjennom åpenhet og innsyn i forvaltningens virke. Dette bidrar også til å sikre rettssikkerheten for den enkelte og til god etisk standard.
Gjennom åpenhet i politiske møter og ved innsyn i forvaltningens dokumenter / opplysninger får allmennheten i stor grad kunnskap om hvordan forvaltningen organiseres og utøves, og hvilke beslutninger som treffes. Det er et politisk ønske i Norge at det skal være stor grad av åpenhet og innsyn, og dette er også grunnlovsfestet i Grunnloven § 100.
Det er en rekke regler som på ulike måter pålegger kommunene åpenhet og informasjons- og veiledningsplikt og sikrer innsynsrett.
Informasjons- og veiledningsplikt
- Overfor den enkelte/parter – forvaltningsloven §§ 11 og 17
- Overfor allmennheten – kommuneloven § 4
- Åpne møter – kommuneloven § 31
Innsynsrett
- For parter – forvaltningsloven § 18 flg.
- For folkevalgte – kommuneloven § 40 nr 5
- For kontrollutvalget/revisjonen – kommuneloven kapittel 10
- For allmennheten - offentleglova
Informasjon, veiledning og åpenhet har betydning for innbyggernes tillit til kommunesektoren. Les mer om de ulike reglene på Etikkportalen. Følg lenkene nedenfor i den grå boksen.
